Bergslien, julereia og juleakevitten

Helt fra den første utgaven av Arvesølvet Juleakevitt i 2011, har Det Norske Brenneri emballert flasken i en egen gaveeske der forskjellige utsnitt av Nils Bergsliens «Julereia» fra 1922 har prydet esken. Det originale maleriet er et sceneteppe malt på lerret, og det befinner seg i det som tidligere het Voss Ungdomshall. Sceneteppet måler 240×357 centimeter og henger fortsatt i huset til Voss Ungdomslag. På Frognerseteren i Oslo henger det en kopi malt av Lene Ørnhoft.

– Da vi skulle lansere den første utgaven av Arvesølvet Juleakevitt i 2011, var utfordringen å finne en illustrasjon som hadde elementer av norsk kultur, folklore og humor i seg – og så skulle det også handle om jul, sier Odd Johan Nelvik i Det Norske Brenneri.

– Vi lette på nettet, og vi fant flere kandidater. Det var likevel ett bilde som pekte seg ut. Vi tok kontakt med de som hadde bilderettighetene i 2011, og siden har stadig nye utsnitt av bildet prydet eskene og etikettene på Arvesølvet Juleakevitt. Det har fra tid til annen vært diskutert om vi skal finne en annen illustrasjon, men her har «gamlefar» satt seg på bakbeina hver gang. Julereia beholdes så lenge jeg er her, smiler Nelvik.

Bombet
Under siste verdenskrig, fra 23. til 25. april 1940, ble det meste av Vossevangen bombet sønder og sammen. Det var også et bombenedslag rett ved ungdomslagshuset, og huset tok fyr. Iherdige sjeler reddet maleriet, som på vossamål heter «Jolareii», ut i siste sekund. Resten av krigen var det gjemt på en låve. Etter krigen ble bildet restaurert og hengt opp igjen på ungdomslagshuset.

Utrygg jul
Julenatten er natten mellom julaften og første juledag, og har fra gammelt av blitt ansett som en av de farligste og mest magiske nettene i året. Omtrent alt som var av overnaturlige vesener og «trollskap» var ute julenatta. Derfor var det viktig å ta sine forholdsregler og ta i bruk alle de midler en hadde for å beskytte seg mot det onde. Det brant lys hele tiden, og det var ikke særlig klokt å gå ute alene. Da kunne de underjordiske, julereia, komme og ta deg.

Julereia
Julereia (eller juleskreia) var etter sigende en «snillere» variant av åsgårdsreia – en brokete samling bestående av huldre, underjordiske, drapsmenn, drukkenbolter og annet pakk. I Telemark sies det at Volsungesagnets Gudrun Gjukesdotter og Sigurd Fåvnesbane (fra Edda-diktene) leder an i spissen for julereia. De fremkalte vold og skadeverk overalt hvor de kom. De spiste opp julematen og drakk opp ølet, varslet drap og slagsmål, samt bortførte både folk og fe. Julerei eller åsgårdsrei; det var uansett best å holde seg innendørs etter mørkets frembrudd på julaften, og slett ikke gå ut igjen før sola hadde stått opp første juledag om en ikke hadde følge. For var en ute julenatta og møtte julereia, da kunne en risikere at de tok med seg ens «hug» (sjel), mens kroppen ble liggende igjen. Og skulle sjelen vende tilbake, så ville en være sykelig resten av sitt liv.

Maleren
Nils Bergslien (født 26. februar 1853 på Voss, død 18. desember 1928 i Eidfjord) var en norsk maler, tegner, illustratør og billedhogger. Han ble blant annet utdannet ved onkelen Knud Bergsliens og Morten Müllers malerskole i Kristiania, og ved Akademie der Bildenden Künste i München. Han var kjent for sine nasjonalromantiske folkelivsskildringer og motiver fra eventyr og sagn, blant annet mange, ofte komiske nissebilder reprodusert som postkort. Bergslien arbeidet også med dekorasjonsmaleri og utformet relieffer, medaljonger og liknende, og han malte både altertavler og dekorerte ungdomslagsfaner.

I Eidfjord kommune der Bergslien bodde fra rundt 1880, ligger Galleri Nils Bergslien som har utstilt flere verker av kunstneren.

Kilder: www.snl.no/Wikipedia