Slik produseres norsk akevitt
Historien om akevitten
En vet ikke hvor lenge det har blitt laget akevitt i Norge, men den første gangen drikken ble nevnt skriftlig, var i 1531. Den 13. april dette året sendte Eske Bille, den danske høvedsmannen på Bergenshus festning, en pakke til Olav Engelbrektsson. Han var den siste erkebiskopen i Norge og holdt hus enten i erkebispegården i Nidaros eller på Steinvikholm Slott noen mil lenger nord. I følgebrevet sto det at forsendelsen gjaldt «nogit watn mett Jonn Teiste (som var sendemann) som kallis Aqua vite och hielper szamme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indwortis.»
Akevitten Engelbrektsson fikk var slett ikke den samme som den som drikkes i dag. I 1531 var den basert på kornsprit og ikke potetsprit, og fluidumet var urenset, det vil si med en stor andel fusel (og det smaker ikke godt).
I litt «nyere» tid skrev avholdsmannen Christopher Blix Hammer sent på 1700-tallet flere bøker der han oppfordret den norske bonden til å sikre selvberging gjennom dyrking av potet, og også besørge egen produksjon av brennevin - heller enn å importerte drikkevarer. Hammer har senere blitt kalt «den norske akevittens far».
Utgangspunktet for å lage norsk akevitt er 96 prosent nøytral sprit (landbruksetanol) laget av minimum 95 prosent norske poteter. I Norge er akevittproduksjonen basert på potetsprit, mens resten av Norden og Tyskland stort sett produserer akevitt på kornsprit. I USA er det ofte mais (eller annet som kan gjæres) som benyttes som råvare.
Akevitten får sin karakteristiske smak fra krydder som destilleres sammen med sprit og vann. Destillatet blandes så med sprit og destillert vann før det legges på fat. Da er alkoholstyrken 60 volumprosent. Dersom akevitten ikke skal fatmodnes, lagres blandingen på store ståltanker før tapping. I følge EUs regelverk skal dill eller karve være hovedkrydder. Annet krydder kan også blandes inn for å sette smak, for eksempel anis, stjerneanis, dill, fennikel, kardemomme, vanilje, koriander, sitronskall og pors.
Krydderdestillasjon
I destillasjonskolonnen blir krydder, vann og potetsprit varmet opp med damp til alkoholen damper av sammen med aromastoffer (eteriske oljer) fra krydderne. Kokepunktet for alkohol (etanol) er 78,37 °C. Dampen kjøles så ned til væske igjen, og vi har et krydderdestillat. Et krydderdestillat kan være laget av ett eller flere kryddere.
Fatenes størrelse avgjør hvor lenge akevittene minimum må modnes før produktet kan kalles «Norsk akevitt». EUs lovgivning tilsier minimum seks måneders lagring når fatet er under 1000 liter. Modning på fat over 1000 liter krever et opphold på minimum 12 måneder på fatlageret. De fleste fatene som benyttes til modning av akevitt har tidligere blitt brukt til å lagre Oloroso-sherry. Fatstørrelsen er som oftest på 500 liter.