Brennevinsdagen 25. mars

Brennevinsdagen i Lofoten ble feiret hvert år 25. mars, samme dag som Marimesse. Denne dagen samlet fiskerne seg til en fest der det ble drukket brennevin – dog ikke så mye at de ikke kunne ro fiske dagen etter… Det var også andre tradisjoner knyttet til dagen, spesielt kjent er hansingen (se forklaring under). 25. mars har også blitt den offisielle vaffeldagen, noe som kanskje ikke gir like mye hodepine dagen derpå – ved litt for stort inntak.

Dette innebar at førstereisgutten, skårungen, skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget. Første års høvedsmann skulle spandere «høvedsmanns hans», og de som rodde fiske for siste gang skulle spandere «stavhans». Når det gjaldt «stavhansen», ville det alltid være noe uklart rundt spanderingen i og med at de fleste nok mente at de ville ro fiske minst ett år til.

Gamlingene som ikke lenger dro på vinterfiske, markerte gjerne brennevinsdagen med en dram hjemme. Festen har tradisjoner langt tilbake i tid, og antas å ha tilknytning til en gammel feiring av Vårfrumesse eller Marimesse, som var helligdag fram til festdagreduksjonen i 1770. Marimesse er det samme som jomfru Marias bebudelsesdag – det vil si at det bare er ni måneder igjen til jul…

Lokalt ble likevel mange av de gamle helligdagene markert som «halvhelligdager» til etter 1920. Mot slutten av 1800-tallet styrket avholdsbevegelsen stillingen sin blant folk, brennevinsforbruket gikk ned og markeringen av 25. mars og Marimesse ble mer måteholden.

Festen kan også ha sammenheng med at det i slutten av mars var kommet så langt ut i fisket at fiskerne hadde fått en del penger mellom hendene. Fra rundt 20. mars var skreien blitt gytemoden og løs på rogna, slik at den ikke lenger var brukbar til salting. Fiskerne kunne da selge det de hadde lagt ned av rogn, og de fikk for første gang noen kroner for vinterstrevet.

Fakta:
Hansing (jf. å hanse, å gi hans) er den trakteringen førstereisgutter gir resten av båtlaget når de er tatt opp i laget. Ordet er avledet av det lavtyske ordet hensen som betyr betale avgift for å bli opptatt i et laug, og har sammenheng med det høytyske ordet hanse, som kan bety gruppe, følge eller (handels)selskap.

I eldre dansk språk ble ordet å hønse brukt når den nyopptatte ga penger eller traktering til de andre medlemmene i et laug. Ordet hans eller hansing er brukt om trakteringen en sjømann ga kameratene første gang han passerte ekvator. Blant fiskerne, i Lofoten spesielt i forbindelse med feiringen av den store brennevinsdagen, innebar hansingen at skårungen skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget. Tilsvarende skulle første års høvedsmann spandere høvedsmanns hans, og en som hadde ny båt skulle spandere båthans. De som rodde fiske for siste gang, skulle spandere stavhans.

Kilde: Wikipedia