Atlungstad Enkefru Køhlers Aquavit
Månedens akevitt er også historien om «en vakker og sjarmerende kvinne med sjelfulle øyne». Atlungstad Enkefru Køhlers Aquavit er den eneste norske akevitten hvor det kan dokumenteres en tilknytning til en kvinne, både i forhold til resept og produksjon. Da får en se litt stort på det når innholdet i flasken er basert på 90 prosent kornsprit, ti prosent potetsprit og fravær av fatlagring.
Atlungstad Enkefru Køhlers Aquavit er tilsatt karve og fennikel, samt destillat av røkt malt. Akevitten inneholder også litt fusel for å skape kompleksitet og den rette historiske smaken. Akevitten er ikke fatlagret, men tilsatt litt farge for å etterligne brennevinet på den tiden. Med andre ord en historisk og unik akevitt, produsert av Atlungstad Håndverksdestilleri i samarbeid med Norske Akevitters Venner – region Stavanger.
Atlungstad Enkefru Køhlers Aquavit er en blanding av et 6- og 7-gradigt brennevin (den tidens måleenhet). Dette tilsvarer en blanding av 37/38 vol% og 42 vol%, – med andre ord tilnærmet 39,8%.
Lukt: Sammensatt krydderbilde med karve, anis og fennikel og lett røykpreg.
Smak: Fyldig, krydder med lett røykpreg.
Historien om enkefruen
Friderich Petersen (1769-1810) kom på slutten av 1790-tallet, sammen med den yngre broren Boye Petersen (ref. historien om Atlungstad Stavanger Aquavit), fra gården Bugstehude i Schleswig-Holstein til Stavanger. De var begge møllemestre. Friderich var en dyktig og driftig ung mann og satte opp flere møller i Stavangerområdet, og etter hvert ble han en anerkjent og dyktig forretningsmann.
15. januar 1797 ble Friderich gift med Anne Marie Boyesdatter (1781-1852), datter av møllemester Boye Albretsen i Mandal. Han kom også fra Schleswig-Holstein, en del av det dansk-norske riket. Anne Marie var da ikke fylt 16 år og de måtte ha kongelig tillatelse for å gifte seg, og før bryllupet ble «Kongens Allernådigste Tilladelse at Vies uden foregaaende Trolovelse og lysning af Prædickestolen» innhentet. De slo seg ned i den da meget eksklusive Nedre Strandgate i Stavanger.
De fikk fem barn, men tre av disse døde i ung alder. Sønnene Fredrik (1803-1885) og Peter (1811-1875) kom etter hvert med i driften.
Friderich Petersen døde i 1910, bare 41 år gammel, og det var store verdier enken satt igjen med. Dødsboet var på hele 40.900 riksdaler, en betydelig kapital på den tiden. Enken viste seg å være oppgaven voksen og hadde et godt tak i «tømmene». Det var likevel behov for litt assistanse fra andre, og Anne Marie, «en vakker og sjarmerende kvinne, med sjelfulle øyne», søkte den musikalske møllemesteren Johan Adam Køhlers hjelp. Johan Adam Køhler (1781-1830) kom også fra Schleswig-Holstein. Kontakten ble etter hvert så intim at de måtte gifte seg i 1813, for allerede etter seks måneder fikk de en datter. Senere, i 1821, fikk de også sønnen Johan Mandius Køhler (1821-1897).
30. januar 1827 flyttet Anne Marie og Johan Adam Køhler inn i et staselig byhus i Laugmannsgata i Stavanger – et hus de kjøpte av enken etter apoteker Henrich A. Zetlitz. Huset står der den dag i dag, like «majestetisk». I Hillevåg bygde Johan Adam Køhler en storgård med 130 kyr og 20 hester. Det ble sagt at det var Vestlandets største gård, og her hadde Køhler også sitt brennevinsbrenneri.
Etter at også Johan Adam Køhler døde ble Anne Marie på ny sittende i uskiftet bo, like til sin død i 1852, 71 år gammel. Handelshuset hadde da vokst til å bli byens største. Som rederi hadde det også inntatt førsteplassen foran Ole Helliesen, Ploug & Sundt, samt Jacob Kielland & Søn. Da Enkefru Køhler døde var hun en av landets rikeste kvinner.
Brennevinsprodusenten
Da mannen døde i 1830, bare 49 år gammel, drev altså enken AnnE Marie Køhler selskapet videre. Dette inkluderte også brennevinsbrenneriet i Hillevåg, og siden gården i Hillevåg hadde store kornarealer, besto brennevinet hennes av 90 prosent korn og 10 prosent poteter. Atlungstad Enkefru Køhlers Aquavit er derfor å regne som et aromatisert kornbrennevin, i motsetning til de fleste norske akevitter som er laget av poteter.
Salget av jordbruksprodukter og brennevin fra Hillevåg skjedde i et nabobygg i Nygata, like ved siden av det staselige huset i Laugmannsgata.
Etter hvert overtok stesønnene driften. De investerte blant annet i emigrantskip til Amerika og fra 1850 i skipsverft. Fredrik flyttet etter hvert til Sverige, mens Peter drev videre i Stavanger. Etter Peter, overtok datteren Frida og svigersønnen Wilhelm Hansen selskapet. De overinvesterte, det kom skipsfartskrise og sildefisket slo feil. W. Hansen gikk konkurs i 1883. Fordringene i boet var to ganger det norske statsbudsjettet.
Frida Hansen har et ettermæle som en dyktig billedvever og har et eget hus i Hillevåg oppkalt etter seg. Ellers er det store staselige Køhler-bygget i Hillevåg også et minne om Køhler-familiens storhetstid.
Tekst: Jarle Løno, president, Norske Akevitters Venner – region Stavanger
