Tilbake til røttene på Løten

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Etter flere avlysninger på grunn av pandemien, var det endelig duket for å feire «Juvelen på Hedemarken» – det vil si Løiten Brænderi. Lørdag 30. april 2022 var en engere krets med Løtens ordfører og Løiten Aquavitens Venner i spissen, samlet brenneriets lokaler for å hylle en av landets store merkevarer; Løiten-akevittene.

– Det har vært en kultur for brennevinsbrenning på Hedmarken helt siden 1500-tallet, så da Løiten Brænderi ble etablert som et bondesamvirke i 1855, fantes det som vi vet allerede rike brennevinstradisjoner i området, kunne kveldens toastmaster Atle Minothi, landets eneste akevittambassadør og ansatt i Anora (tidl. Arcus), fortelle.

Gotmar Rustad i En Akevisitt. Foto: LO Ørjasæter.

En Akevisitt
Men før de inviterte kunne benke seg og nyte bordets og glassenes gleder i Gildesalen, fikk de overvære forestilling nummer 6.412 av vandreforestillingen En Akevisitt. Denne lørdagen var det Gotmar Rustad som gestaltet de forskjellige karakterene en møter i forestillingen – noe han denne kvelden gjorde for gang nummer 3.363!

På talelisten…
Løiten-akevittene har mange venner, og på talelisten sto ordfører i Løten, Marte Larsen Tønseth, president i Løiten Aquavitens Venner, Egil Vold, som fortalte om en forening som har hegnet om akevittene i mer enn 30 år, og Anne-Lise Mellbye, tidligere president i Norske Akevitters Venner, som fortalte om Norske Akevitters Venner. Til slutt var Gotmar Rustad igjen i ilden for å takke for maten, som God Og Mett AS i Brumunddal hadde kreert med regi fra Akevittruten.

Medlemmer av Løiten Aquavitens Venner sto for kveldens sanginnslag. Anders Jensen Løwlie overvåket det hele fra sin plass over peisen (t.h.). Løwlie var bestyrer på Løiten Brænderi i nesten 60 år – fra 1865 til 1924.
Foto: LO Ørjasæter.

Fra bygda til storbyen
I 1871 opprettet selskapet Løiten Brænderis Destillation i Christiania, der akevittproduksjonen virkelig tok fart. Med det nye destilleriet kom Løiten nærmere markedet i storbyen og havnen som gjorde det mulig å eksportere akevitt til utlandet.

– Løiten Aquavit ble svært ettertraktet både i inn- og utland, og fikk utmerkelser på flere av de store verdensutstillingene. I gamle destilleribøker står det at produktet ble eksportert til «alle verdens land, med unntak av Tibet og Mongolia», fortalte Atle Minothi.

Løiten Linie, som modnes på gamle sherryfat ombord på skip som krysser ekvator to ganger, har i en årrekke vært en av Norges mest solgte akevitter. I dag rommer «akevitthuset» Løiten en bredde av akevitter som inspirerer folk til å nyte akevitt i nye situasjoner, men de bygger alle på originalresepten fra Løiten Brænderi.

I dag teller sortimentet ni forskjellige akevitter; Løiten Linie Aquavit, Løiten ***, Løitens Sommer Aquavit, Løiten Juleaquavit, Løiten Export, Løiten Brænderis Destillation 150 års Jubileum, Løiten Tur Aquavit, Løiten Solvegg Aquavit samt Løitens Aquavit Likør.

Potetspritkvoten lever
Selv om produksjon av både råsprit og brennevin ble monopolisert i Norge ved forbudstidas slutt, fortsatte Løiten Brænderi å produsere råsprit på kvote for Vinmonopolet helt fram til 1995. Da ble kvoten kjøpt av Norske Potetindustrier, (NOPO, nå HOFF) på Gjøvik. Selskapet valgte da å flytte produksjonen til Atlungstad brenneri i Stange. Seinere ble også Atlungstad tatt ut av aktiv tjeneste til fordel for Strand Brenneri i Moelv. I dag produserer HOFF årlig cirka 200.000 liter 96 vol% sprit på Løiten Brænderis kvote. Dette utgjør omtrent 15% av Norges årlige alkoholproduksjon.