Norsk mat og drikke til folket!

Vi er mange som er opptatt av og glad i norsk mat og drikke, og i julen kommer den norske mat- og drikkekulturen virkelig til sin rett.

Juletradisjoner og nye tradisjoner
Tradisjonen tro skulle man servere det aller beste man har, når julebordet skulle dekkes. Frem kom det beste man hadde laget og fått tak i av sylte, skinker, oster og fenalår, og ikke minst juleøl og akevitt. Til jul skulle man ikke spare på noe – julen var tid for gode møter og hyggelig selskap, bugnende bord og mette mager.

Slik er det fremdeles, og det gleder meg å tenke på det utvalget vi har i 2021. Der man før i tiden serverte hjemmesyltet, hjemmespeket, hjemmebrygget og hjemmebrent, har vi nå nærmest uendelige valgmuligheter i dagligvare, på Vinmonopolet og delikatessebutikkene. Satsingen på produksjon av norsk mat og drikke de senere årene har virkelig båret frukter.

Og selv om vi nordmenn er svært opptatt av tradisjoner og at alt skal være som julen i fjor og året før det igjen, så har mange av oss heldigvis åpnet opp for å blande tradisjonene med nye elementer. Noen serverer pizza med pinnekjøtt, mange spiser pepperkaker med blåmuggost. De som tidligere hadde én øltype gjennom hele julen, velger flere typer, nye smaker og andre bryggerier. Stadig flere bytter de importerte boblene med norsk sider, og ikke minst: nordmenn har blitt så flinke til å blande akevittdrinker!

President i Norske akevitters venner, Elisabeth Gjestland.

Revolusjon og mangfold
Mat- og drikkenasjonen Norge har de siste årene vært gjennom mange små revolusjoner. Vi akevittvenner liker å tenke at akevitten startet det hele, med frislippet av produksjonsmonopolet i 2005. De har resultert i et fantastisk mangfold i destillerier og produsenter, og på 30 år har utvalget norske akevitter mangedoblet seg, fra en håndfull til flere hundre.

Akevittene produseres over hele landet, av dyktige fagfolk og med nye, gjerne lokale, ingredienser. Takket være noen få store og mange små akevittprodusenter kommer det nye, spennende varianter ved hvert eneste Vinmonopol-slipp. Og vi nordmenn vil ha det! Akevittsalget var i fjor historisk høyt, noe som vitner om at akevitten ikke lenger bare tas frem til jul – eller kanskje allerede i november hvis du er ekstra utålmodig. Mange har akevitten som fast følge på bordet året rundt, og endelig får nasjonalbrennevinet sin plass til påskelammet, i sommerdrinkene, til grillmaten og til bacalaoen. Med det mangfoldet av akevitter vi har i dag, skal det godt gjøres å ikke finne en som passer din smak og ditt måltid.

Som president i Norske akevitters venner kunne jeg kanskje stoppet her, og holdt meg til å snakke om den norske akevitten. Men det norske måltidet er så mye mer – og vi har plass til flere glass ved tallerkenen.

Utover 2000-tallet kom ølets revolusjon, da antall bryggerier i Norge gikk fra et titalls, til godt over hundre. Mange små, lokale bryggerier bidrar til at antallet øltyper vi får tak i, har skutt i været. Og interessen øker med utvalget. Uansett hvor i landet du drar, kan du be om det lokale ølet – og ofte er det flere bryggerier å velge mellom, selv på små steder.

Nå følger vi spent med på at norsk sider får sin revolusjon. Tradisjonen med siderproduksjon var på vei til å gå i glemmeboken, men nå blomstrer det som aldri før hos norske epleprodusenter. Resultatet er en produktkvalitet som blir lagt merke til – også utenfor Norges grenser.

Og – la oss for all del ikke glemme alt det gode vi finner av alkoholfrie alternativer. Juice er ikke lenger bare juice, og de senere årene har det kommet så mange spennende musserende varianter, bærsafter og limonader. Velger du alkoholfritt, er det ikke lengre bare en alkoholfri øl du blir tilbudt. Alkoholfritt øl er godt, altså, men har du prøvd eplejuice med bringebær?

Norsk i alle glass
Christopher Blix Hammer ga i 1776 ut boken «Chymisk-Oeconomisk Afhandling om Norske Akeviter, Bær-Tinkturer og Bær-Safter» der han inspirerte nordmenn til å lage produktene selv – i stedet for å drikke dyre, importerte drikkevarer.

I mange år har vi nordmenn ansett de importerte drikkevarene som de beste, og dessverre føles det iblant som en kamp vi akevittvenner aldri vil vinne. Men nå, nesten 250 år senere, så har nordmenn faktisk muligheten til å velge norsk gjennom hele måltidet: Start med å skjenke norsk sprudlende drikke til aperitiffen, og server norsk drikke tilpasset maten. Og skulle du fortsatt ha behov til noe til kaffen, så finner du selvfølgelig et godt utvalg hos de norske drikkeprodusentene.

For dét sender jeg varme tanker og en skål til alle norske drikkeprodusenter som våger, utfordrer og jobber for den norske drikkekulturen. Og til deg som heier på mangfoldet og velger norsk så ofte du kan. Men husk: Det er smaken som teller – ikke mengden!

En riktig god jul ønskes hver og én av norske mat- og drikkeentusiaster.

Kronikken er tidligere publisert i Mat fra Norge, 12/2021, side 24.