Nesten 150 år etter at Gammel Opland så dagens lys, lanseres for første gang Gammel Opland Juleaquavit.

Gammel Opland er blitt produsert på samme måte i godt over hundre år, og den hemmelige oppskriften er gått i arv i generasjoner. Ifølge Vinmonopolets salgstall er akevitten er en av nordmenns favorittakevitter og Gammel Opland har også vunnet flere internasjonale, prestisjetunge priser for smak og duft.

– Gammel Opland er en del av norsk kulturarv, og det var på tide at denne favoritten fikk sin egen juleakevitt på lik linje med de andre store akevittmerkene. Dette er en nydelig juleakevitt som bør få sin rettmessige plass på julebordet, sier akevittambassadør i Arcus, Atle Minothi.

Lagret i seks år lenger på fat
Den første versjonen av Gammel Opland Juleaquavit er en rund og smaksrik akevitt med et fyldig fatpreg. Det skyldes at den har fått ligge og godgjøre seg lenge på fat. Det yngste elementet har ligget minst åtte år på fat, og det eldste elementet i hele 12 år. Dette gjør Gammel Opland Juleaquavit til en velbalansert og kompleks akevitt.

– Når man snakker om akevitt så snakker man også ofte om fatets betydning, det vil fatene akevitten ligger lagret på. Det er gjerne fatet som gir norsk akevitt sitt særpreg. Som en hyllest til Gammel Opland valgte vi å bruke de fineste fatene vi hadde, forklarer produktutvikler Rune Kristoffersen.

– Smaken passer svært godt sammen med tradisjonell julemat, men jeg anbefaler sterkt å teste den med dessert eller for eksempel sjokolade. Hva med å prøve Gammel Opland til julematen og Gammel Opland Juleaquavit som en avec til juledesserten? Men, når det er sagt så er Gammel Opland Juleaquavit like god til julemiddagen som til julekosen, sier Kristoffersen.

Gammel Opland Juleaquavit har et krydderpreg med karve, anis, lakris og varm sitrus, og et fatpreg med vanilje, krokan og tørket frukt. Det gir en avrundet sødme. Den ekstra lange modningen med minimum åtte år på fat gir en elegant og velbalansert smak, med en lang og fyldig ettersmak.

Gammel Opland Juleaquavit
Arcus
Vinmonopolnummer: 12169801, 41,5 volumprosent alkohol, 70 cl

Fra AquaVIT 3-2020 har vi sakset litt om denne juleakevittens tilblivelse fra Sjur Harbys artikkel «I Ingrids hage».

Gammel Opland Juleaquavit

Den første noensinne. En kjølig, blå etikett, elegant, ja, rent ut sagt vakker. Minner litt om barndommens billedbøker og juleeventyr.

Utgangspunktet
– Selv om denne akevitten er en nyhet, en den likevel gjenkjennelig som Gammel Opland. Den har det samme destillatet og krydderbildet. Men fatene er avgjørende for smaken. Denne akevitten har ligget på fat i åtte år. Gammel Opland har en krydderbase som består av mellom fem og ti ulike kryddere. Men det er karven som er dominerende. Men også karven består av ulike smaker. Ønsker du for eksempel å styrke sitrusen i karven, tilsetter kryddere som gir en sitruskarakter. Vi kan kalle dem hjelpekryddere. Populært sagt; de spiller karven god. Gammel Opland Juleaquavit er smaksrik og fyldig, med krydderpreg med karve, anis, lakris og varm sitrus. Fatpreg med vanilje, krokan og tørket frukt. Avrundet sødme. Lang, fyldig ettersmak, forteller produktutvikler Ingrid Elisabeth Skistad.

Nytt søskenpar.

Gammel Opland Juleaquavit batch 01 er en fyldigere og mer smaksrik akevitt sammenlignet med Gammel Opland. Ettersom den er lagret minimum 6 år lengre på fat har den et fyldigere fatpreg, en mørkere farge og en smak som går mer mot røstede nøtter og tørket fiken, mens Gammel Opland er mer rund i smaken og har et avrundet fatpreg.

Det første møtet
– Men hvordan oppsto ideen? Tja, vi har vel lenge snakket om at Gammel Opland fortjener en juleakevitt, har vi ikke? Elisabeth kikker på de andre. – Løiten har jo en juleakevitt, Lysholm har en, Strandserien har fått en. Det skulle liksom bare mangle at ikke Gammel Opland også har en. Så samlet vi sammen en del folk fra de ulike avdelingene på huset (Arcus) for å utdype hva en slik juleakevitt skulle være. Når det var? I januar i år? Hun kikker igjen på de andre – eller kanskje det var allerede før jul i 2019? Uansett, vi gjennomførte det vi kaller en innholdsbrief, det vil si hvor vi diskuterte målgruppen, om den skulle være til mat eller ikke, hvor gammel vi ønsket at innholdet skulle være og slike ting. Altså ganske overordnet til å begynne med. Så ble det bestemt at Rune (Kristoffersen) skulle være den som skulle trekke dette lasset, som produktutvikler. Men hos oss jobber

ingen alene med produktutvikling. Så gikk alle til sitt. Og Rune?

Hvem treffer smaken?

– Jeg gikk også tilbake til mitt, jeg også. Jeg skaffet meg en oversikt over hvilke fat som kunne være aktuelle og hentet ut prøver fra dem. Og da favnet jeg bredt. Det er i denne fasen vi velger hvilken retning smaken skal bli basert på hvilke fat akevitten har ligget på og hvor lenge den har modnet. Når prøvene er hentet ut, er vi tre produktutviklere, Morten (Thyregod Paulsen), Ingrid og jeg på labben som diskuterer retning og smak. Vi fjernet de årgangene vi mente var for milde for dette produktet. Deretter ble ulike prøver

presentert for et bredere smakspanel. Dette skjer ved at vi samles i sensorikkrommet. Det ser ut som et språklaboratorium, der alle sitter alene og konsentrert i hver sin bås. Det er blikk stille. Det luktes, smakes og noteres. Da er spørsmålet: Synes jeg denne er god? Hvorfor synes jeg det? Eventuelt hva kunne det vært mer av? Eller mindre? Og det er viktig at du ikke farges av de andres oppfatninger, før vi åpner for diskusjon. Valget er en viktig milepæl, fordi smak avgjør hvilke mennesker akevitten treffer i neste omgang.