Er du den neste bøkkerlærlingen?

I flere tusen år har fat og tønner blitt brukt som oppbevaring og emballasje for ulike mat- og drikkevarer. Bøkkeryrket har lange tradisjoner, men det er svært få bøkkere igjen i Norge. Nå søker Anora en bøkkerlærling.

I fjor sommer ble tømrer og møbelsnekker Pål Engen det nyeste tilskuddet til den lille yrkesgruppen, da han besto svenneprøven i det sjeldne yrket som bøkker. Nå er det tre aktive bøkkere hos Anora på Gjelleråsen.

Et flere tusen år gammelt håndverk går i arv
– Jeg har hatt en god læremester, forteller Engen, og sikter til Arne-Jøran Øyen, som har arbeidet som bøkker i 32 år. Øyen har et brennende engasjement for treverk og tradisjonshåndverk. Nå skal det ansettes enda en bøkkerlærling som skal føre tradisjonen videre.

– Vi er inne i et generasjonsskifte, og den nye bøkkerlærlingen vil være med på å forme fremtiden og bygge opp et nytt fagmiljø, sier Øyen som legger til at det hadde vært fantastisk om en hadde funnet Norges aller første kvinnelige bøkker!

Bøkkerduoen mener den rette kandidaten må ha interesse for å tilegne seg ny dybdekunnskap om treverk og fatmodning av akevitter, og også ha kompetanse og, eller interesse for sensorikk, noe som går på å bruke sansene våre.

– Dessuten får vi ofte besøk av både journalister, bartendere og andre som vil se hva vi driver med, så det er greit å like å fortelle litt også.

Svennebrev etter to år
Det tar rundt to år før en kan ta svennebrevet og kalle seg bøkker. Øyen fikk svennebrevet sitt i 1995, men føler seg ikke utlært.

– De fleste verktøyene i bøkkerverkstedet er minst 100 år gamle. Men jo mer jeg lærer meg, jo mer innser jeg hva jeg ikke kan, sier Øyen.

De 8000 fatene på fatlageret samt 1000 til som stadig er på jordomsegling med linjeakevitt, er helt nødvendige for produksjonen av tradisjonsrike norske akevitter som Gammel Opland, Løiten, Lysholm og matakevittene under Gilde-paraplyen.

– Vår aller viktigste oppgave er å vedlikeholde akevittfatene, slik at det ikke går tomt for akevitt til jul, avslutter Engen og Øyen.

Les hele utlysningen her.

Hvordan ser det ut på bøkkerverkstedet på Gjelleråsen? Se filmen her.

Bøkker-fakta
En bøkker, eller en tønnemaker, er en håndverker som lager og reparerer tønner, fat og andre runde eller ovale kjørler av breie trestaver som holdes sammen av utvendige band av tre eller metall. Teknikken eller håndverket kalles bøkring. Når det er væske i tønnene, kalles de fat.

Tretønner ble i stor grad utradert som emballasje i løpet av 1900-tallet, og derfor ble det gradvis færre bøkkere i dette århundret. Nå lages de fleste tønnene av plast, mens ølfat som regel er laget av stål og aluminium. Mange typer vin og brennevin lagres imidlertid fortsatt på eikefat.

Fat har også vært regnet som en fast volumenhet tilsvarende 926,491 liter. Et vanlig akevittfat i våre dager er på rundt 500 liter.

1 fat = 4 oksehoder = 2 piper = 6 amer = 24 ankere = 8 tønner = 960 potter

Kilder:Anora/Wikipedia/www.snl.no