Den store akevittesten – anno 1977

Mens vi i dag kan velge blant 400 norske akevitter, var utvalget noe mer beskjedent i 1977.
Da fantes det tolv norske akevitter i Vinmonopolets hyller – sammen med fem utenlandske. Det var derfor ikke så stor interesse for nasjonalbrennevinet som i dag, men bladet «Alt om mat» fant likevel plass til omtale og test av samtlige akevitter i desemberutgaven. Saken ble ført i pennen av Arild Gjesvik, bladets faste vinanmelder. Fotograf var Bengt Wilson.

Allerede i ingressen slås det fast at norsk akevitt er best: «Til den kraftige julematen smaker det med et lite glass. Den edle aquaviten kommer best til sin rett om den nytes i små klunker – og for all del ikke iskald. Det finnes ikke mindre enn sytten sorter å velge mellom. Resultatet av vår prøvesmaking er entydig. De norske er klart best».

Forfatter tar også et oppgjør med det vi i dag kaller «shottekulturen»: «Den lite tiltalende skikken å drikke drammen i store slurker – gjerne hele eller halve glass, stammer kanskje delvis fra at brennevinet ble solgt som medisin, da det gjorde sitt inntog i Norge på 1500-tallet. Det var sannsynligvis et illesmakende brennevin, tilsatt en mengde forskjellige urter og med karve som hovedingrediens».

Selv om Vinmonopolet klassifiserte akevitt som «uedelt brennevin» (det vil si aromatisert og ikke «edelt» som for eksempel whisky, cognac eller armagnac), ser det ikke ut til at skribenten var helt enig i at akevitt var et annenrangs produkt: «Det er altså et edelt, lagret produkt vi drikker i dag, og det er ingen grunn til å skylle det raskt ned i store doser, gjerne med litt øl umiddelbart etterpå for å gardere seg mot ettersmaken og brennvirkningen av den store slurken. Det er heller ikke noen grunn til å servere nærmest dypfryst aquavit. En skikk som vel har kommet til Norge fra Danmark i årene etter siste krig. Aquaviten har en fin smak som bør nytes som en kontrast til maten, og den bør derfor helst serveres med værelsestemperatur – i alle fall ikke kaldere enn kjellertemperatur. Prøv det og jeg tror De aldri mer vil stille Deres aquavit i dypfryseren».

Akevittskribenten forteller også om hvilken betydning lagringen har for kvaliteten og at linjeakevittene også har en sjøreise bak seg før tapping på flaske.

Akevittesten
Under overskriften «Ingen aquavit er bedre enn den norske» kan testeren fortelle at «de norske aquavitene er klart bedre enn de importerte. De virker mer velutviklede, og har ikke for mye spritsmak. Krydringen er også mer i pakt med norsk smak».

Noen av akevittene har vi ikke lenger, men de fleste vil nok kjenne de andre – og akevitt var heller ikke «råbillig» i 1977 om en ser på pengeverdien. En helflaske Gilde Taffel kostet 74 kroner, noe som tilsvarer rundt 400 kroner i dag, og en liten kikk på Vinmonopolets hjemmeside forteller at Gilde Taffel i dag koster 404,90.

Gilde Taffel:
1/1 fl kr 74, ½ fl kr 38. Meget tørr. Kraftig karvesmak. Svakt søtlig. Tydelig spritsmak.
Simers Taffel:
1/1 fl kr 74, ½ fl kr 38. Fyldig og søtlig. Kraftig karvesmak.
Løiten tre stjerner:
1/1 fl kr 74, ½ fl kr 38. Ganske kraftig karve. Ganske tørr. Noe spritsmak.
Løiten Gammel:
1/1 fl kr 77, ½ fl kr 39,50. Ganske kraftig karve. Fyldig og rund.
Løiten Linie:
1/1 fl kr 81, ½ fl kr 41,50. Ganske kraftig karve. Fyldig og ganske rund. Fin tørrhetsgrad. Rik.
Lysholm nr 1:
1/1 fl kr 74, ½ fl kr 38. Kraftig karvesmak. Meget tørr. Noe spritsmak.
Lysholm Gammel:
1/1 fl kr 77, ½ fl kr 39,50. Ganske kraftig karvesmak. Meget fyldig og rund.
Lysholm Linie:
1/1 fl kr 81, ½ fl kr 41,50. Ganske kraftig karvesmak. Meget fyldig og ganske rund. Fin tørrhetsgrad. Rik.
Oplandske tre stjerner:
1/1 fl kr 74, ½ fl kr 38. Ganske kraftig karvesmak. Relativt lett og tørr.
Oplandske Gammel:
1/1 fl kr 77, ½ fl kr 39,50. Ganske kraftig karve. Fyldig og ganske rund.
Gammel Reserve:
1/1 fl kr 77, ½ fl kr 39,50. Mild karvesmak. Rund og ganske fyldig.
Gilde Non Plus Ultra:
1/1 fl kr 102. Raffinert karvesmak. Meget velutviklet og fyldig. Fin tørrhetsgrad. Rik. Smak preget av tre og garvesyre.

I tillegg til de norske akevittene, var også danske Aalborg Taffel og Aalborg Jubilæum med i testen – sammen med Bommerlunder (tysk, tidl. dansk), Skåne (svensk) og Brennivin (islandsk).