Damene på labben

Visste du at det finnes et laboratorium i Norge der de ansatte er spesialister på analyse av vin og brennevin? For å slippe til på innsiden må du både signere taushetserklæring og kun fotografere godkjente objekter. Hvorfor signaturer og hemmelighold? Jo, selv om dette er et «bedriftslaboratorium», er de også akkreditert og ISO-sertifisert – noe som gjør at de også tar imot analyser fra oppdragsgivere utenfor huset. Derfor er døren låst – og selv ikke andre ansatte får adgang. Du lurer kanskje på hvor dette laboratoriet befinner seg? Jo, nettopp – hos Anora (tidligere Arcus) på Gjelleråsen utenfor Oslo.

Artikkelen inneholder en del faguttrykk merket med *. Forklaringer finnes nederst i artikkelen.

– Selv om vi bruker mange analyseinstrumenter, er det sensorikken* som har det siste ordet når det gjelder alkoholholdige produkter, sier laboratoriesjef Elisabeth Olsen.

– Det er jo først og fremst lukt og smak som kundene våre kjenner. Vi trenger likevel kjemiske analyser som sikrer produktene når det gjelder matsikkerhet, regelverk og annen kvalitet som vi ikke klarer å spore gjennom de sensoriske analysene.

Kun damer på labben
Olsen leder laboratoriet der alle ansatte er kvinner – totalt fire i tallet. Kvalitetsleder Anne-Marie Flåten har lengst fartstid, helt siden 1996.

– Vi har sett etter egnede karer, men hittil har vi ikke funnet de rette, smiler Olsen.

– De to kjemiingeniørene våre, Mari Linnéa Ruud og Linn Maria Hunnes, har begge mastergrad og danket ut alle karene da de ble ansatt.

Selv startet hun i 2011 på laboratoriet i daværende Arcus på Hasle i Oslo. I 2012 flyttet Arcus til Gjelleråsen, og laboratoriet ble selvsagt med på flyttelasset.

– Hva gjorde du før du startet med analyser av vin og brennevin?

– Først ble det et par år på Fürst Medisinsk Laboratorium, før jeg var ti år hos Peter Möller der tran og Omega-3 var temaet. Deretter ble jeg stipendiat på Matforsk som nå heter Nofima, og der jeg tok doktorgrad på analyse av tidlig harskning i matvarer med langkjedede marine fettsyrer. Dette var et spennende prosjekt da omega-3 nesten harskner mens en står og ser på fettsyrene. I analysene brukte vi forskjellige instrumentelle metoder opp mot sensorikk. Etter doktorgraden og en periode som postdoc på UMB ble, det fiskeolje igjen i Orkla-selskapet Denomega, før det altså ble andre flytende varer.

– Det er jo litt forskjell mellom harskning av marint fett og analyser av alkoholholdige drikker?

– Noe er selvsagt ulikt, men analyser og sensorikk er med enten du tester tran eller akevitt.

Fra tran til alkohol
I 2011 dukket det opp en ledig jobb hos Arcus, og Elisabeth Olsen byttet fra analyser av fiskeolje til alkohol.

– Jeg havnet på et laboratorium der det var stor spennvidde i oppdragsanalysene; både vin, brennevin, litt øl, teknisk sprit og litt av hvert annet. I tillegg var – og er – hovedoppgaven til laboratoriet at vi er ansvarlige for kvalitetskontrollen av alle drikkevarer – fra fat eller importert vinkontainer til ferdig tappet vare. I tillegg tester vi krydder. I norsk akevitt brukes det stort sett karve fra Inderøy. Denne testes jevnlig, og det er blant annet mulig å se årsvariasjoner når det gjelder innhold av karvon og limonen, der karvon gir karvesmak mens limonen gir sitrustoner.

– Men det er også andre krydder som havner i for eksempel en akevitt?

– Vi tester alle kryddere, og det er interessant å se hvor forskjellig krydder kan være selv om det er samme sort. I produksjonen er vi avhengig av jevn kvalitet, og når det gjelder krydderanalysene har vi et tett samarbeid med produktutviklerne våre.

Akevitt vs. vin
– Hva med analyser av akevitt? Er det noe som skiller seg ut her?

– Det store skillet er vin kontra brennevin. Vi analyserer blant annet den norske potetspriten som danner basen for akevittene, men spriten må også godkjennes via sensoriske analyser. Vi sjekker renheten ved hjelp av gasskromatografi (GC)* og UV-VIS-spektroskopi*, men i gitte tilfeller kan det være usmak på produktet, noe som ikke avdekkes av analysene. Derfor må vi også bruke nesen og ganen, det vil si sensorikk. Ellers er det mange målinger av alkoholinnhold og utfordringen med brennevin er at det er relativt høyt alkoholinnhold i forhold til andre komponenter. Det er viktig at alkoholprosenten stemmer i henhold til regelverket og det som står på etiketten – og at vi vet dette før tapping. Feil i sluttproduktet er aldri morsomt, så tapperiet gjør også kontroller etter faste prosedyrer, i tillegg til labkontrollene. Vi sjekker også for eksempel turbiditet (det vil si om produktet er klart eller inneholder partikler), og om fargen er som forventet. Vi kan eventuelt også sjekke sukkerinnholdet ved hjelp av HPLC* (væskekromatografi). Vi er privilegerte med en relativt stor og avansert instrumentpark og alle kontrollene blir tilpasset hva som er viktig for det enkelte produktet.

– Når det gjelder akevitt, lages jo krydderdestillatene på huset ved å destillere krydderne sammen med vann og alkohol. Dette er «manuelt» arbeid, og nye batcher kan om nødvendig sjekkes med en GC-analyse som forteller oss at destillatene er etter oppskriften, i tillegg til sensorikk, sier hun.

– Når vi får inn viner, bruker vi FTIR-spektroskopi* for blant annet å sjekke innholdet av sulfitt som er et allergen. Vin er jo et mer «levende» materiale som utvikler seg over tid. Vinen oksiderer dersom den får for mye luft, og vi følger derfor blant annet med på nivåene av oksygen og karbondioksid. Mikrobiologiske metoder brukes for å avdekke eventuell forekomst av gjær og bakterier i sluttproduktet, da dette ikke er noe vi vil ha med når vinen tappes.

ISO-sertifisert*
Laboratoriet hos Anora er akkreditert* etter ISO-standard 17025 – som er en internasjonal standard for prøvings- og kalibreringslaboratorier. Standarden gjør det mulig for laboratorier å demonstrere at de er teknisk kompetente og i stand til å produsere gyldige og pålitelige resultater. Det betyr at analyser som leveres til Anora skal gi samme resultat som ved andre laboratorier som følger 17025-standarden.
Hos et akkreditert laboratorium kan også andre kunder levere inn prøver for analyse, og kundene behandles selvsagt konfidensielt. Som nevnt i starten av artikkelen: Et akkreditert laboratorium betyr sjekk av hvem som er innom – og taushetserklæring.

– Vi dekker nok et behov i markedet i og med at vi også får inn en del prøver fra eksterne kunder som ikke har eget laboratorium. Én ting er å lage et brennevinsprodukt. Noe annet er å måle for eksempel korrekt alkoholprosent. Her må en ha det rette utstyret og velge rett metode – og en må også ta hensyn til temperaturen. Sukker eller andre komponenter i produktet gjør at det blir mye vanskeligere å få korrekt resultat, sier laboratoriesjefen, som legger til at mange produsenter er flinke til å sende inn prøver for å sjekke at «alt er på stell».

I våre dager lagres alle analysesvar i en egen database som er koblet direkte til enkelte analyseinstrumenter.

– Det er jo litt mindre tidkrevende i forhold til tidligere tid da alle analysesvar måtte føres sirlig inn i store laboratorieprotokoller, smiler Elisabeth Olsen.

Ringtester
Selv om laboratoriet både er akkreditert og følger gitte ISO-standarder, må de jevnlig opp til ny «eksamen». Eksamensformen kalles for ringtest og slike tester går ut på at det med jevne mellomrom dukker opp en pakke med ukjente prøver som skal analyseres. Deretter sendes svaret inn og laboratoriet får beskjed om hvor gode de har vært til å analysere.

– Vi har avtale med en fransk organisasjon som sender oss prøver av både vin og brennevin ti måneder i året. Vi har hatt slike tester i mange, mange år, og når vi har sendt inn analyseresultatene, får vi en rapport som sier hvordan vi har scoret. I disse ringtestene kan det være så mange som 200 deltakere på vin og 100 på brennevin. I tillegg til ringtestene, kjøper vi også inn eksternt referansemateriale som vi analyserer for å sjekke at vi får korrekte analyseresultater, og Norsk Akkreditering kikker oss også i kortene for å se at vi holder mål, forteller Elisabeth Olsen.

Etter at Arcus slo seg sammen med finske Altia og ble til Anora, gjennomføres det nå også interne ringtester mellom produksjonsstedene i Norge, Danmark, Finland og Estland. Etter fusjonen har oppdragsmengden på Gjelleråsen økt – også fordi laboratoriet utsteder analysesertifikater. Laboratoriet er det største og mest avanserte i Anora, noe som kommer hele konsernet til gode.
– Alle på laboratoriet har bakgrunn i analytisk kjemi. Med andre ord kompetente folk – og det trengs, med mange avanserte instrumenter som fordrer god utdanning og erfaring, avslutter labsjefen.

Fagbegreper:

Sensorikk:
Sensorikk er læren om hvordan sansene våre stimuleres av syn, lukt, smak, berøring eller hørsel. Fagområdet beskriver egenskaper som menneskelige sanser kan oppfatte organoleptisk (med sansene), og det er bare ved bruk av menneskelige sanser vi kan forstå sensorisk mat- og drikkeopplevelse
Kilde: www.nofima.no

Hva er gasskromatografi?
Gasskromatografi (GC etter det engelske ordet Gas Chromatography) er en mye brukt analysemetode i analytisk kjemi for å separere og analysere kjemiske stoffer som kan bli fordampet uten å dekomponere (bli ødelagt). Vanlige bruksområder for GC er å teste renheten til et gitt stoff, eller å separere forskjellige komponenter i en blanding. GC-analyse kan også identifisere en gitt forbindelse.
Kilde: Wikipedia

UV-VIS-spektroskopi
UV-VIS-spektroskopi er en analytisk metode som baserer seg på atomers og molekylers evne til å absorbere eller sende ut (emittere) ultrafiolett stråling, også kjent som UV-stråling. Spektrometre og fotometre som benyttes for målingene, dekker ofte en del av UV-området av det elektromagnetiske spekteret pluss det synlige området, for eksempel bølgelengder mellom ca. 200 og 800 nanometer. Det finnes et stort antall analysemetoder basert på måling av stråling i det UV–synlige området, hvorav de fleste benyttes for kvantitativ bestemmelse av atomer, molekyler og kjemiske forbindelser (atomspektroskopi og molekylspektroskopi).
Kilde: www.snl.no

HPLC
HPLC (høypresisjonsvæskekromatografi) er en mye benyttet instrumentell kromatografimetode for å separere oppløste stoffer. Metoden omtales normalt bare som HPLC, fra engelsk High Performance Liquid Chromatography. HPLC bruker høytrykkspumper til å sende en væske (kalt mobilfasen) gjennom en kolonne fylt med faste partikler (kalt stasjonær fase). Komponentene i prøven vekselvirker forskjellig med de stasjonære partiklene, noe som fører til separasjon. Partiklene treffer deretter en eller flere detektorer og analyseresultatet bearbeides via et datafrogram. HPLC benyttes også for å finne prestasjonsfremmende stoffer i urin (doping).
Kilde: www.snl.no/Copilot

FTIR-spektroskopi
FTIR-spektroskopi, også kjent som infrarød spektroskopi med Fourier-transformasjon, er en viktig analysemetode innen kjemi og molekylærbiologi. Den bruker infrarød stråling til å identifisere og analysere molekylære komponenter i en prøve.
Kilde:Copilot

Hva betyr det å være akkreditert?
Akkreditering er en uavhengig vurdering av en virksomhets kompetanse, integritet og uavhengighet. Som akkreditert virksomhet viser man til omverdenen at man overholder aktuelle standarder og krav, og dette bekreftes av en uavhengig tredjepart.
Kilde: Norsk Akkreditering

Hva er ISO?
ISO er en verdensomfattende sammenslutning opprettet i 1947 av nasjonale standardiseringsorganer, som utarbeider og publiserer internasjonale standarder. ISO har som formål å utarbeide standarder for styrings-/ledelsessystemer, produkter, prosesser, utstyr, varekvalitet, formularer med mer, og standardisere symboler og navn på størrelser og enheter. Det finnes mer enn 24 000 ISO-standarder.
Kilde: www.snl.no og www.standard.no