Brennevinsgrova Slingsby Akevitt

Selv om nordmenn er født med ski på beina og samtidig er glade i å gå i fjellet, var det en engelskmann som la grunnlaget for fjellsport og fjellklatring i Norge. Briten William Cecil Slingsby (1849-1929) fra Yorkshire i Nord-England var mannen som ledet an – noe som nå Brennevinsgrova hedrer med Brennevinsgrova Slingsby Akevitt. Akevitten er lagret på sherry- og bourbonfat, og Brennevinsgrova har også tidligere hedret fjellklatrere med Brennevinsgrova Patchell Akevitt.

Brennevinsgrova Slingsby Akevitt er krydret med karve, korianderfrø, stjerneanis, lakrisrot, kardemomme, nellik, blåbær, rabarbra og kjørvel. Akevitten er modnet på sherry- og bourbonfat.

Fra 1872 til 1921 besøkte Slingsby Norge 21 ganger, og i denne perioden utførte han et stort antall klatrebragder, blant annet omtrent 50 førstebestigninger (det hevdes også at tallet egentlig var 160). Blant disse finner vi fjelltoppene Storen (store Skagastølstind), Torfinnstindene, Gjertvasstind, Store Venjetinden og Store Fornestinden.

Storen ble besteget 21. juli i 1876 sammen med nordmennene Emanuel Mohn og Knut Lykken. I løpet av fem dager besteg de tre fem forskjellige fjelltopper som de første.

William Cecil Slingsby, her avbildet på Storen (Store Skagastølstind, 2405 m.o.h.) i 1908. Slingsby var den første på toppen av fjellet 21. juli 1876. Foto: Ferdinand Schjeldrup.

Jotunheimen var Slingsbys favorittområde og navn som Slingsby-breen (nedenfor Store Skagastølstind) og Slingsby-tind (som opprinnelig het Nordre Urdanostind) vitner om at han satte spor etter seg. Slingsby var også ofte i Sunnmørsalpene og i Nord-Norge foruten de europeiske alpene.

Det var flere i Slingsby-familien som følte seg tiltrukket av høgfjellet, og i 1875 var søsteren Edith den første kvinnen som besteg toppen av Glittertind. I etterkant publiserte Slingsby artikkelen «An English Lady in Jotunheimen» i årboken til Den Norske Turistforening, hvor han også ble æresmedlem i 1909.

Kilder: www.snl.no/Wikipedia/