Brennevin fra skogen

Ved produksjon av akevitt, gin eller vodka, er kravet at spriten skal være nøytral landbruksetanol. I Norge er dette i hovedsak potetsprit, mens en i resten av Norden oftest bruker kornsprit. Slik har det ikke alltid vært. I tider med krig og uår blir det ofte innført restriksjoner på produksjon av alkohol av korn og potet, da markens grøde blir prioritert til mat og ikke brennevin. Hva gjør en da? Det finnes kanskje noe annet som kan gjæres og destilleres? For eksempel trær?

Svenskene var først ute. Tidlig på 1900-tallet klarte to ingeniører å destillere gjæret sulfittavlut fra celluloseproduksjon og derved produsere sprit i industriell skala. Kunne så denne spriten benyttes i «konsumbrennevin»?

Men først litt om sulfittavlut: Når en skal produsere cellulose, som for eksempel benyttes i papir og tekstiler, må en fjerne bindemiddelet lignin fra trevirket, som i hovedsak er gran (og ikke furu som i vignettbildet…). I løpet av denne prosessen får en også ut sulfittavlut, en blanding av lignin og hemicellulose. Luten kan gjæres, og ved destillasjon vil en få sulfittsprit. Spriten inneholder foruten etanol, også metanol, formaldehyd samt noen høyere alkoholer. For å få ren sprit må det derfor rektifikasjon til. I våre dager er sluttproduktet teknisk sprit, men slik har det altså ikke alltid vært.

Tilbake til svenskene. På slutten av første verdenskrig opplevde svenskene matmangel og sult. Poteter og korn skulle brukes til mat. Basta! Hva skulle en så bruke som råstoff for brennevin? En fant ut at den rektifiserte sulfittspriten var en grei erstatning, og for å bevise at spriten var ufarlig, ble det våren 1919 gjort medisinske forsøk på «friske menn i alderen 27 til 35 år» – samt på noen kaniner (!). I løpet av åtte måneder fikk forsøkspersonene sin daglige dose med sulfittsprit, og de siste fire månedene ble dagsrasjonen økt slik at alkoholmengden tilsvarte 10 cl 96 vol%. Dette tilsvarer 24 cl dersom alkoholinnholdet er 40 vol % – med andre ord seks enheter á 4 cl.

Konklusjonen var at sulfittsprit var like velegnet i brennevin som sprit fra korn og potet.

Her hjemme diskuterte Stortinget bruk av sulfittsprit til tekniske formål i 1935. En avtale ble inngått mellom Vinmonopolet og Borregaard i Sarpsborg, og produksjonen startet i 1938. Så kom andre verdenskrig, og i 1941 ble det vedtatt at sulfittsprit også kunne brukes i brennevinsproduksjon da potetene skulle på middagsbordet eller gå til dyrefôr. Forut for vedtaket lå inngående analyser av sulfittspriten og «påtegning» fra Universitetets Farmakologiske Institutt samt Statens Institutt for Folkehelsen.

Nakkeskudd og plankesprit
I 1941 kom Borger Aquavit i Vinmonopolets hyller. Den var basert på sulfittsprit og nok ikke en akevitt av ypperste klasse. Den fikk derfor kjapt tilnavnet «Nakkeskudd» da den etter sigende ga kraftigere hodepine enn akevitt basert på potetsprit. Menigmann forklarte dette med at akevitten var laget på «plankesprit», og da kunne en ikke vente noe bedre.

I 1944 ble alt norskprodusert brennevin laget av sulfittsprit, inkludert Tre Stjerners Aquavit og Stjerne Aquavit. Sistnevnte var i Vinmonopolets sortiment fra åpningen i 1927 og den siste flasken ble solgt i november 1973 – da basert på potetsprit.

Brennevinstest
Etter krigen fortsatte bruken av sulfittsprit til potetspritproduksjonen ble stor nok. Innimellom var det dårligere tider, og bruken av sulfittsprit fortsatte. I 1951 gjennomførte bladet Aktuell en test i samarbeid med Vinmonopolet med tittelen «Plankesaft mot potetsprit». Et bredt sammensatt testpanel på ti personer fikk blindteste akevitt samt Dobbeltrenset Brennevin (ukrydret), der oppgaven var å finne hvilken type sprit som var utgangspunkt for produktet. Vi skal ikke gå i detaljer, men «plankesaften» vant. Det var antakelig en tilfeldighet, da en skal ha en mer enn god gane for å kjenne om utgangsspriten har det eller det opphavet.

Den siste brennevinsflasken basert på sulfittsprit ble for øvrig solgt av Vinmonopolet i 1972. Det har også i ettertid blitt produsert akevitt på sulfittsprit, men da som spesialpartier for Borregaard og Norske Skog i forbindelse med jubileer.

Tresprit
Det finnes kanskje noen som forveksler den omtalte «plankespriten» med «tresprit»? Tresprit, det vil si metanol, produseres ved å tørrdestillere trevirke. Metanol er ikke giftig i seg selv, men når det nedbrytes i leveren via et enzym som heter alkoholdehydrogenase til formaldehyd og så til maursyre, kan resultatet bli både blindhet og mulig død.

Kilder: AS Vinmonopolet/www.snl.no/Haakon Svensson (1953, 1981 ,1992), Vin og brennevin/wikipedia/Halvor Heuch, Akevitt – en norsk brennevinshistorie (2002)/Aktuell nr. 10, 19. mai 1951/Lars Elgklou, Helan & Halvan (1995). Takk til Nina Bøhnsdalen for lån av Aktuell.