Møt den nye bøkkerlærlingen

I november 2023 lyste Anora (tidl. Arcus) ut en ny stilling som bøkkerlærling. I starten av mars i år var Ole-Even Nebbenes (37) fra Blaker i Lillestrøm kommune, på plass i bøkkerverkstedet på Gjelleråsen. Nebbenes er utdannet teknisk tegner og har arbeidet som tømrer i 18 år, før han nå tar fatt i fatstaver, metallband og dunkjevle*.

Sin egen hest
Alle bøkkere bruker en såkalt hest , en spesialkonstruert arbeidsbenk, for å holde på fatstaver og andre emner mens de høvles og bearbeides til rett form. Slike hester er ikke standardvare i butikken, og den nye bøkkerlærlingen må følgelig lage hesten selv.

Les mer om bøkkerne på Gjelleråsen her og her.

Bøkker-fakta
En bøkker, eller en tønnemaker, er en håndverker som lager og reparerer tønner, fat og andre runde eller ovale kjørler av breie trestaver som holdes sammen av utvendige band av tre eller metall. Teknikken eller håndverket kalles bøkring. Når det er væske i tønnene, kalles de fat.

Tretønner ble i stor grad utradert som emballasje i løpet av 1900-tallet, og derfor ble det gradvis færre bøkkere i dette århundret. Nå lages de fleste tønnene av plast, mens ølfat som regel er laget av stål og aluminium. Mange typer vin og brennevin lagres imidlertid fortsatt på eikefat.

Fat har også vært regnet som en fast volumenhet tilsvarende 926,491 liter. Et vanlig akevittfat i våre dager er på rundt 500 liter.

1 fat = 4 oksehoder = 2 piper = 6 amer = 24 ankere = 8 tønner = 960 potter

* Dunkjevle
Dunkjevle er lange strå som vokser i våtmarksområder og kjennetegnes av pølsen i toppen. Dunkjevle har vært benyttet til både mat og medisin, men bøkkerne hos Anora bruker dunkjevle til noe helt annet. Sivet fra dunkjevlen brukes til å tette ujevnheter i treet mellom stavene i fatene. Da blir fatene tette, og akevitten holder seg der den skal være.

Kilder:Anora/www.snl.no