Flere tusen år gammelt håndverk går i arv
Den første bøkkerlærlingen i Norge på 12 år
I flere tusen år har tønner blitt brukt som emballasje. Bøkkeryrket har lange tradisjoner, men det er svært få bøkkere igjen. I Arcus er det to bøkkere, og her er behovet økende. Nå skal det ansettes en bøkkerlærling, for første gang på 12 år.
– Bøkkerlærlingen må være interessert i håndverk og treverk, lukt og smak. Dessuten må han/hun være kreativ, sier bøkker Arne-Jøran.
Man må påregne minst to år før man kan ta svennebrevet og kalle seg bøkker. Øyen fikk sitt svennebrev i 1995, men føler seg ikke utlært.
– Det viktigste er å vedlikeholde de mange tusen fatene, men vi lager også utstillinger og møbler av brukte fat, forklarer Øyen.
– De fleste verktøyene i bøkker-verkstedet er minst 100 år gamle. Men jo mer jeg lærer meg, jo mer innser jeg hva jeg ikke kan, sier Øyen.
Bøkker-fakta:
En bøkker, eller en tønnemaker, er en håndverker som lager og reparerer tønner, fat og andre runde eller ovale kjørler av breie trestaver som holdes sammen av utvendige band av tre eller metall. Teknikken eller håndverket kalles bøkring. Når det er væske i tønnene, kalles de fat.
Tretønner ble i stor grad utradert som emballasje i løpet av 1900-tallet, og derfor ble det gradvis færre bøkkere i dette århundret. Nå lages de fleste tønner av plast, mens ølfat som regel er laget av stål og aluminium. Mange typer vin og brennevin lagres imidlertid fortsatt på eikefat.
