Magnus, Christopher og landsloven

I 2024 feirer vi 750-årsjubileet for Magnus Lagabøters landslov fra 1274. Norge ble med dette det første landet etter romerrikets fall med et eget lovverk for hele landet. Et eksemplar av lovboken – Codex Hardenbergianus – kan studeres på Gunnerusbiblioteket i Trondheim. Dette er en av tre lovbøker som er i norsk eie – av totalt 42 kjente eksemplarer. Alle de norskeide eksemplarene er avskrifter fra 1300-tallet, og utgaven i Trondheim er et såkalt brukseksemplar, en lovbok som lagmennene hadde med seg rundt på de lokale tingene.

Hva har så landsloven med akevitt å gjøre? Det var jo Eske Bille på Bergenhus festning som nevnte akevitt første gang 13. april 1531. Magnus IV, som fikk tilnavnet Lagabøter, nevnte antakelig ikke noe om destillater med tilhørende herligheter i 1274. Forklaringen stammer fra Hadeland…

Et testament
Den norske akevittens far, Christopher Blix Hammer, som levde fra 1720 til 1804, var en av opplysningstidens menn. Han hadde studert i København, og etter hvert ble det mange hyllemeter med litteratur på Hammers gård Melbostad på Hadeland. I boksamlingen var det også et eksemplar av Landsloven av 1274, og allerede i 1784 – 20 år før sin død – satte han opp et testament som blant annet omfattet boksamlingen på 2500 bind, en større samling av kart, manuskripter og diplomer samt 20.000 Riksdaler.

Hammers brennevinsapparat var også nevnt i testamentet, og det tilfalt Hammers trofaste husholderske, jomfru Anne Høen.

Til Trondheim
I testamentet sto det at samlingen av bøker, kart, diplomer og manuskripter samt en sum på 20.000 Riksdaler skulle tilfalle Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim – og det er grunnen til at vi i dag kan studere et eksemplar av lovboken i trøndernes hovedstad.

Kilder:
https://www.ntnu.no/ub/bibliotek/gunnerus/historie
https://www.bokselskap.no/boker/bibliotekhistorie/kap4

Artikkelide: Nina Bøhnsdalen
Foto: Kjell Eide