Vi feirer Snapsens dag sammen med Sverige

Det finnes merkedager for det meste; vaffeldagen og brennevinsdagen (25.03.), kakedagen (08.04.), Akevittens dag (13.04.)… Her kunne vi ramset opp i det uendelige. Svenskene har sin egen Snapsens dag. En skulle jo tro at dette er en dag som ble innstiftet for flere hundre år siden, men, nei. Den ble innstiftet i 2024, og feires siste lørdagen i august – som i år faller på den 30.

Bak innstiftelsen står Peter Bylund, medgründer for Facebookgruppen «Nordiska Akvavitens Venner», og Örjan Westerlund, kjent for et femtitalls bøker – blant annet om gin og snaps.

Tanken bak etablering av Snapsens dag er å løfte tradisjonen rundt snaps og samtidig bidra til økt kunnskap om hvordan den skal drikkes og hva de ulike snapsene passer til – av mat og søtsaker, som sjokolade.

– Datoen er valgt i en periode der vi omgås slekt og venner. Vi skåler og synger for sommeren, innhøstningen, krepsefangsten eller surstrømmingen (årspremiere tredje torsdag i august), forteller Peter Bylund til nettstedet www.folkofolk.se

Olof Peter
Det finnes også en annen grunn til at snapsens dag er lagt til slutten av august. 29. august 1797 ble Olof Peter Anderson født. Det ringer kanskje en bjelle her? Vi snakker om O.P. Anderson, hvis sønn i 1891 lanserte O.P. Anderson Prima Akvavit i anledning den nasjonale utstillingen i Göteborg samme år. Her kunne generasjon to skilte med «Gammal Fin 1ᵐᵃ Aquavit».

Olof Peter Anderson ble født 29. august 1797. Sønnen lanserte O.P. Anderson Prima Akvavit i 1891. Samme år ble det arrangert en nasjonal utstilling i Göteborg. Her det ble reklamert for «Gammal Fin 1ᵐᵃ Aquavit».

Fra og med 2024 har både O.P. Anderson og de andre svenske produsentene av snaps og akevitt blitt hedret – det vil si produsenter av krydret brennevin.

Slått av svenskene
Selv om vi her på berget har feiret Akevittens dag i mange år til minne om brevet fra Eske Bille til erkebiskop Olav Engelbrektsson 13. april 1531, var det det kanniken (presten) Johannes Hildebrandi (død 1454) på den andre siden av Kjølen, som først beskrev hvordan en produserer brennevin.

Det finnes også nedskrevet at pulvermaker Berend i Stockholm, kjøpte brennevin for å framstille krutt i 1469-1470.

Noe senere beskrev biskop Peder Månsson fra Västerås, livets vann (liffsens vathin). I 1522 ga han ut en bok om medisin der han beskrev hvordan en skulle ekstrahere krydder i alkohol: «Man skall taga liffsens vathin och där lägga ört, krydda, rötter, frö, blomster eller annat lämpligt och ställa glasen i solen tre timmar eller på lättre eld, så taker thz til segh the samma dygdena oc krafftena som thz tingith haffwer som swa lagdis ther j».

Uansett: I dag blir det nordiske nasjonalbrennevinet stadig mer populært, og vi gratulerer med Snapsens dag!

Kilder: www.folkofolk.se/www.dinvinguide.se/www.spritmuseum.se