Solgte 300 liter akevitt på ti dager
Som noen har fått med seg, deltar Norge på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin, verdens største messe for mat, drikke og reiseliv. I den norske paviljongen er det to regionale utstillere, en egen restaurant med godt over 100 sitteplasser, og en akevittbar som selger det meste av det Norge har å by på innen drikke. I år ble det solgt 300 liter akevitt i løpet av messens ti dager – noe som antakelig er ny rekord.
I løpet av messen er rundt 310.000 besøkende innom 1.500 utstillere – og det virker som om svært mange av de besøkende legger turen innom den norske paviljongen, noe akevittsalget vitner om.
Nå er ikke nordtyskerne helt ukjent med akevitt, og av de norske akevittene innehar Lysholm Linie Aquavit en klar førsteplass etter mange år som eksportprodukt. De som er innom baren for å nyte sterke dråper fra Norge, kan deles i tre «akevittkategorier»; «Ein Aquavit, bitte», «Ein Linie, bitte» eller «Jeg kjenner Linie. Hva annet spennende har du å by på?» Det er spesielt den siste kategorien som vokser år for år. I tillegg begynner norsk gin å bli kjent på kontinentet.
En merker også at mange tyskere besøker Norge, og det dukker ofte opp spørsmål om spesielle akevitter og annet brennevin som de har smakt i løpet av Norgesbesøket.
Regionale akevitter
I den norske paviljongen er det også med to regioner som viser det beste av mat, drikke og reiseliv. I år var det Fjord med fylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal, og Nord med Nordland, Troms og Finnmark, som var representert. Her ble det også solgt smaksprøver av akevitt, men da med mer regional og lokal forankring.
Øl, vann, tonic, eplemost og sider
Norske drikkevarer scorer høyt hos tyskerne, og selv om en kanskje kan stille noen miljømessige spørsmål ved å transportere alt av drikkevarer fra Norge til Tyskland, faller produktene i svært god jord.
For andre år på rad var Graff Bryggeri fra Tromsø hovedleverandør av pilsnerøl, et øl som fikk gjentatt skryt. I år satset baren på fatøl – og de medbrakte 900 literne forsvant ut av kranene i løpet av messens åtte første dager. Da var det greit å ha en passende mengde med øl fra Svalbard Bryggeri samt flere småbryggerier å ta av.
Vannet fra Lofoten Arctic Water scoret også høyt, og det samme gjorde tonicen The Headless Horseman fra Berentsens Brygghus. Flere gjester nevnte tonicen som et svært bra produkt. Norge har de siste årene også blitt store på sider, og flere hundre liter ble «testet» av begeistrede tyskere. Norsk eplemost er også populært, noe et konsum på nærmere 200 liter forteller om.
Whisky
Vi må heller ikke glemme at Norge begynner å bli kjent som en whiskynasjon. De siste årene har det dukket opp flere nye destillerier med whisky som hovedprodukt, og i skrivende stund er det 17 (av noen-og-førti) destillerier som har produsert, produserer eller er i «lagringsfasen». Det tar som kjent tre år på fat før destillatet kan kalles whisky. I år var Myken Destilleri representert, mens Aurora Spirit Distillery var med i 2024.
Konklusjon
Den interne statistikken i akvittbaren på IGW viser at norske drikkevarer med og uten alkohol blir mer og mer populære for hvert år. En av grunnene er kvaliteten på produktene – som slett ikke står tilbake fra drikkevarer fra andre land.
