Osten som ble til akevittkrydder

Når en lager akevitt, er det lovbestemt at en må krydre med karve og/eller dill. Tradisjonelle krydder er anis, stjerneanis, koriander og fennikel. Deretter er krydringen ganske fri, og mange produsenter benytter lokale urter og vekster for å skape egenart. Ost som akevittkrydder er ikke helt vanlig, men det finnes faktisk en akevitt krydret med ost. Eller rettere sagt krydret med et restprodukt fra osteproduksjonen; nemlig brunost.

Brunostens dag 17. mars
Brunosten – som altså ikke er en ost, har fått sin egen dag. 17. mars, og hvert år koser entusiaster seg litt ekstra med det mysebaserte produktet. Brunostproduksjonen har opp gjennom årene beveget fra setrene og gårdene, til ysteriene – og i dag er det både små og store produsenter som tilbyr brunost.

Hvem som kom på å koke inn mysen og lage brunost første gang, er det vel ingen som vet, men vi vet at osten eksisterte i middelalderen. Den moderne brunosten – og forløperen til Gudbrandsdalsosten – var det budeia Anne Hov (1846-1936) på Solbråsetra på Gålå i Sør-Fron som sto bak. Hun eksperimenterte med å tilsette fløte, og dette ga en fetere og søtere ost med rund smak.

100 år og snart nedlagt?
Fra tid til annen ønsker de store produsentene å rasjonalisere og sentralisere produksjonen. Slikt går ikke upåaktet hen lokalt, og da TINE for andre gang på få år ønsket å legge ned TINE Meieriet Lom & Skjåk, ble det oppstandelse. Dette var landets siste ysteri som produserte grytekokt Gudbrandsdalsost, og også det eneste ysteriet i Gudbrandsdalen som laget varianten.

Det var sikkert noen som mente at «ost var ost» og at det ikke var så nøye hvor Gudbrandsdalsosten ble produsert, men bygdefolket slo ring om det snart 100 år gamle ysteriet. 100-årsdagen skulle feires 9. november 2024, og da ville det bli litt stusselig med et nedlagt ysteri uten produksjon av «raudost» som brunosten kalles på de kanter.

Anno 1863
Etter en smule fram og tilbake, fikk Tine Meieriet Lom & Skjåk beholde osteproduksjonen – dog ikke uten litt endringer. Den vanlige Gudbrandsdalsosten, G35, forsvant ut av Gudbrandsdalen, og en ny Gudbrandsdalsost så dagens lys; TINE Gudbrandsdalsost Anno 1863 – en ny variant inspirert av Anne Hovs opprinnelige oppskrift.

12. februar 2024 rullet den første batchen ut dørene på ysteriet som ligger på grensen mellom Lom og Skjåk. Så var det å forberede seg til jubileet. Hva skulle en eller gjøre for at 100-årsfeiringen skulle bli en suksess?

Fra ost til akevitt
«Noen» fikk en lys idé: Hva med å lage en akevitt basert på brunost? En destillatør ble kontaktet, grytekokt brunost ble skaffet fra ysteriet – og i juni 2024 var prøvene på brunostakevitten klare for testing. Prøvene inneholdt både maserat og destillat av brunost, og en delegasjon fra Ottadalen med ordfører Edel Kveen fra Skjåk tok turen til Mjøsas bredder og Atlungstad for å finne ut hvilken prøve som egnet seg best for tapping på flaske.

For å gjøre en lang historie kort: På høstparten 2024 var Atlungstad Brunost Akevitt å finne i Vinmonopolets hyller – og i god tid før hundreårsmarkeringen.

Fun facts:
* Brunost er noe av det «norskeste» en kan tenke seg, men samme type ost produseres også et annet sted i verden – nemlig i India.

* Hva med brunost som topping på iskrem og pizza? Noe uvanlig her hjemme, men Sør-Korea har blitt stor importør av brunost, og i mangel av brunosttradisjoner, har de gått litt nye veier.

Bildene fra brunostproduksjonen er arkivbilder.