Det dukker stadig opp nye produsenter, og en av disse er Hedmark Alkemiske Destilleri. Mens de venter på at destillasjonsutstyret skal komme på plass i lokaler på Løiten Brænderi, har initiativtakerne vært på Vestlandet og fått laget sin første akevitt, Munnskjenk, i samarbeid med Stig Bareksten og OSS Craft Distillery ved Flesland utenfor Bergen.

Ifølge talsmann Lars Linholt, ønsker Hedmark Allkemiske Destilleri å fornye akevitten – både gjennom utvikling og presentasjon.

– Vi ønsker at akevitt skal preges av sitt opphav og at brennevinet vårt skal kunne relateres til terroiret. Derfor har vi også benyttet noen lokale råvarer i den første akevitten vår. Nå er ikke disse typiske for akevitt, men likefullt er de verdifulle som krydder og som bestanddeler i en helhet.

Munnskjenk har rike smaksnoter fra det fruktbare Hedmarken. Akevitten har god fylde med friskt preg av karve, sitrus, litt fat, lakris og god lengde. Av lokale ingredienser har en blant annet brukt lokale markjordbær og geitrams.

Resultatet er en akevitt som passer godt til forskjellig mat, men den kan også nytes alene i et tulipanformet glass.

– Munnskjenk er utviklet sammen med Stig Bareksten og OSS Craft Distillery. Vi ønsket nettopp Stig med på laget, for å sikre at vi kunne utvikle den perfekte akevitten til å representere Hedmark.

– Hvorfor navnet Munnskjenk?

– Før sikret munnskjenken at konger, dronninger og generaler ikke ble forgiftet, og fikk bare godt drikke i koppen. Som den moderne munnskjenk, vil vi sikre dagens elskere av godt drikke, gode og nye smaksopplevelser basert på et naturlig og regionalt innhold, sier Linholt.

– Dagens munnskjenk skal ha godt grep om lokale urter og råvarer. Være kjent med destilleringsprosesser og uttrekk. Som «alkymister» er vi ikke redde for å prøve nye smaker, eller kombinasjoner, og vi tenker at det hjemlige også kan gjøres eksotisk. Det er fortsatt mye uprøvd og mye glemt der ute. I Løten eksisterer det en flere hundre år gammel sprit- og brennevinstradisjon. Her har bøndene hatt råvarer, utstyr og markedsmuligheter, men i dag er mye av den lokale kunnskapen borte. Råvarene og markedet, derimot, eksisterer fortsatt, avslutter Linholt, som ser fram til å ta imot besøk i lokalene i Brenneriroa når destillasjonsutstyret er på plass.