Lensmandsaquavit

Hans Anfindsen Bernaas (1781-1869) var lensmann i Tinn i Telemark fra 1810 til 1840. Han etterlot seg diverse papirer, og blant disse fant en et håndskrevet hefte med tittelen «Aqvaviter at destilere». Heftet inneholdt 25 oppskrifter på krydderblandinger og hvordan disse skulle destilleres.

Dette var starten på det som skulle bli Lensmandsaquavit. Et samarbeid mellom Norske Akevitters Venner – region Tinn (Lensmandsaquavitens venner) og Halvor Heuch, resulterte i en akevitt basert på gamle tradisjoner og noen av krydderne fra oppskriftene til Bernaas. Det er tre ingredienser som går igjen i lensmannens oppskriftshefte; anis, angelica (det vil si kvann) og karve. Det var viktig for initiativtakerne Sigmund Holte og Tore Fehn at akevitten inneholdt lokal kvann, og sammen med lokal karve og norsk potetsprit så Lensmandsaquavit dagens lys.

Akevitten ble først produsert av Arcus (nå Anora) og håndtappet på Atlungstad Brenneri. Senere har produksjonen blitt flyttet til Atlungstad Håndverksdestilleri. Den første utgaven kom i 2016 og tusen flasker ble solgt til venneforeningen – atskillig mer enn en trodde på forhånd. Batch 2 på nye 1000 flasker kom i Vinmonopolets hyller i november 2017, og med det var Lensmandsaquavit tilgjengelig for alle – også utenfor Tinn.

Hans Anfindsen Bernaas
Bernaas var en av de mest betyningsfulle menn i Tinn på starten av 1800-tallet. Han ble født på gården Øvre Bernås i Atrå som nummer tre av åtte søsken, og som 20-åring reiste han til Kristiansand der han gikk i lære hos biskop Hansen for å bli lærer. Ferdig utdannet arbeidet han som omgangsskolelærer, blant annet i Gauset. I 1803 giftet han seg med Joraan Gvaale, datter av gamlelensmannen Ole Johannesen.

I 1807 overtok han familiegarden etter faren sin, og tre år senere ble han lensmann etter svigerfaren sin – som ikke hadde noen sønn til å overta stillingen, slik det var vanlig på den tiden. Han hadde stor tillit i lokalsamfunnet, og var fra 1814 valgmann i Tinn. Da ble det valgt representanter fra Telemark som skulle til grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll.

I 1818 ble han valgt inn på Stortinget, men måtte trekke seg på grunn av sviktende helse. Det helsemessige er ikke bekreftet fra andre kilder, og noen mener at det lå politiske intriger bak det kansellerte stortingsoppholdet.

Selv om sønnen overtok lensmannsembetet i 1840, ble Bernaas titulert lensmann så lenge han levde.

Oppskriftsheftet
Bernaas-lensmennene etterlot seg en stor dokumentsamling. Inntil for få år siden ble dokumentene oppbevart på stabburet på Øvre Bernås. I senere år ble dokumentene gjennomgått og ordnet, og den offentlige delen ble overlevert til Statsarkivet på Kongsberg. Mellom de private papirene fant en oppskriftsboken «Aqvaviter at destilere» som inneholdt 25 oppskrifter eller «recepter» på krydderblandinger og fremgangsmåter for produksjon av akevitt.

Selv med dagens rundt 350 norske akevitter, inneholder oppskriftsheftet produkter som en ikke finner i Vinmonopolets hyller:

Nellikke Aqvavit
Til 1 Anker eller 40 Potter Brændeviin tages 1 ½ tt Nellikker som Bliver destilert, syed det med 8 tt Sukker, som først er kogt til Sirup. Farv det med 4 Lod røed Sandal, som legges i en Pose i Tragten.

Heller ikke denne finnes i dag, selv om den kanskje hadde gjort seg sammen med julebaksten:

Cardemumme Aqvavit
Til 12 Potter Brændeviin ½ tt Cardemumme, 4 Lod Caneel, Koriander, Muskater og Indefer, af hver 1 Lod, som knuses; det giøres sødt med ½ tt Sukker, men ey farves.

Mål og vekt:
1 pott er 0,97 liter

Kilde: Hefte utgitt av Norske akevitters venner – region Tinn (Lensmandsaquavitens venner) i forbindelse med førsteutgivelsen av Lensmandsaquavit.