Jakten på det perfekte akevittglasset

Drikke er drikke og glass er glass. Det spiller vel slett ingen rolle hva slags glass en bruker – bare innholdet er ok? Jo, det gjør faktisk det – og forskjellen fra glass til glass er svært så stor. Norske Akevitters Venner var med på jakten etter det perfekte akevittglasset i 2007.

Tekst og foto: Lars Ole Ørjasæter

Hvor drar en så for å finne et godt akevittglass? I Norge var det dessverre litt for mange «spissglass» – også av nyere dato, og norske glassverk hadde ikke helt kommet seg over mer enn 400 år i union med Danmark (1380-1814) og påfølgende 90 år med union med Sverige (1814-1905) der glasstradisjonen ikke levner drikken i glasset mye ære; innholdet skal bare helles ned…

En måtte derfor se ut over Skandinavias grenser, og Europas glassguru nummer én var Georg Riedel. Riedel holdt til i Kufstein i Østerrike og Riedelfamilen har laget glass i flerfoldige generasjoner. Kufstein var altså stedet å dra til da den norske akevitten skulle få sitt eget glass.

Vitenskap
For Georg Riedel er glass vitenskap – og ikke minst fysikk:
– Vi lukter kun de flyktige forbindelsene, og et glass tilpasset brennevin må ha en størrelse og form som gjør at alkoholen ikke tar fullstendig overhånd.

Men hvordan kommer en så fram til en form som gir full uttelling? Svaret er å sette sammen en gruppe som består av ekspertise på den aktuelle drikken og eksperter fra Riedel. Som sagt, så gjort – og et smakspanel som besto av daværende Bagatelle-sjef Eyvind Hellstrøm, destillatør Halvor Heuch som arbeidet i Arcus, restauratør Arne Sunde, Apéritif-redaktør Aase E. Jacobsen, daværende Riedel-importør Tom Howard, Harald Seip fra Arcus og undertegnede ble i oktober 2007 satt på flyet for å møte Georg Riedel og Kornel Dura fra Riedel.

På plass i Kufstein ble panelet møtt av 12 utvalgte glass (hvorav to norske) som alle inneholdt Lysholm Linie Aquavit. Deretter begynte en trerunders demokratisk eliminasjonsprosess.
Det viste seg at panelet var bortimot helt samstemt gjennom de tre eliminasjonsrundene, og vinneren – det vil si glasset – ble umiddelbart til designnummer 4200/100.
– Hvordan kunne panelet være så samstemt?
– Dette skjer nesten hver gang vi arbeider på denne måten, smiler Georg Riedel.
– Glassets utseende er ikke med i prosessen. Det hele handler om duft og smak, og her er glasset budbringeren. Vi starter gjerne med 30 glass fra porteføljen – glass som vi mener kan formidle det vi er ute etter. Så elimineres glass for glass til vi sitter igjen med ti eller tolv. Deretter er det ekspertpanelets tur.

Lang prosess
Lenge før ekspertpanelet dro til Kufstein, vandret en destillatør rundt på Hasle i Oslo. Han hadde gode produkter, men manglet det optimale glasset.
– Vi testet en rekke glass, men fant ikke noe som passet. Vi ønsket å finne et glass som både fikk fram akevittkrydderet, fataromaer med innslag av eik og sherry, og som også ga et lite alkoholstikk slik at en fikk et lite forvarsel om at glasset inneholdt noe sterkt. Det hele løsnet ikke før vi kontaktet Riedels importør i Norge, Tom Howard, forteller Halvor Heuch.

Munnblåst – og maskin…
Den første serien på 300 munnblåste glass ble delt ut under Linie Award 2007 i Oslo, og glassene – Riedel Sommeliers Aquavit Norwegian Design – kom etter hvert også i butikkhyllene.
I de kommende årene har Riedel også laget maskinproduserte glass – beregnet både for et litt hardere liv i restaurantbransjen og for publikum flest.

Riedels historie
Det hele begynte i 1678 byen Neuschloβ i Böhmen – like ved grensen til Schlesia – i dag en del av den Tsjekkiske republikk og Polen. Denne delen av Böhmen var en tyskspråklig enklave som gikk under navnet Sudetenland, og her levde Johann Christoph Riedel – en kar som livnærte seg ved å reise rundt i Europa og selge glassartikler.

Med dette var grunnlaget lagt for et liv med glass. Sønnen Johann Carl fortsatte i glassbransjen, og neste generasjon (Johann Leopold) tjente en formue på vindusruter som trengtes i gjenoppbyggingen etter Sjuårskrigen. På grunn av det store behovet for glass, ble også Riedelfamilens første glassverk en realitet. Fabrikken åpnet 17. mai 1756 og mye av den videre suksessen var tuftet på Johann Leopolds teknikk der en kunne produsere klart vindusglass.

Riedelfamilien ekspanderte videre, og sjette generasjon, Josef (den eldre) tok familiebedriften inn i den industrielle revolusjonen. Han flyttet fabrikken til Polaun der en hadde tilgang på kull – noe som var mer effektivt enn ved når en skulle fyre smelteovnene.

Walter Riedel (1895-1974) opplevde også store endringer, men det meste var forårsaket av storpolitikk og krig. Først ble Böhmen en del av den Tsjekkiske republikk. Så oppsto det store uoverenstemmelser mellom folket i Sudetenland og Tsjekkoslovakia på 1930-tallet, noe som førte til den nazistiske okkupasjonen i 1938. Under den andre verdenskrig ble det forbud mot produksjon av luksusartikler, og Riedel måtte endre produksjonen til strategiske krigsprodukter i form av glassrør til radarinstallasjoner.
Etter krigen ble Riedels eiendommer konfiskert av den Tsjekkiske stat, og familien flyttet til Østerrike og Kufstein. En ny fabrikk ble bygget, og fra 1956 spesialiserte Riedel seg på munnblåste glassartikler.

Glass med stilk og stett
Det skulle likevel gå mange generasjoner før Riedel-familien begynte med drikkeglass i større omfang. Claus Josef Riedel, niende generasjon, var både kunstner og «glassmester», og var den første som oppdaget at glassets form har stor betydning for hvordan vi oppfatter drikken i glasset. Det var også han som introduserte den nå berømte Sommeliers-serien – den første vinglasserien som hadde form i forhold til den enkelte vinens karakter.

Etterord
Da akevittglasset så dagens lys, var Georg Josef Riedel sjef for familedynastiet. Han gikk inn i selskapet i 1973 og gjorde i årene etter Riedel til en verdensomspennende virksomhet med avdelingskontorer i USA, Canada, Tyskland, Japan og UK. I dag er det 11. generasjon, Maximilian Riedel, som bestyrer glassimperiet. Akevittglasset som i noen år var borte fra markedet, har kommet tilbake og akevittelskeren har fortsatt verdens beste «redskap» tilgjengelig når akevitten skal nytes.

Les også: Akevittglasset er tilbake