Fatmodningens hemmeligheter
Det er for lengst opplest og vedtatt at lagring av akevitt på eikefat tidligere brukt til sherry gir det beste resultatet. Fatmodning av akevitt startet så smått i 1820-1830-årene, og har siden vært standarden for modning av norsk akevitt – og det er ikke før de siste tjue årene at det har vært eksperimentert med andre fattyper.
Vi har vært på besøk hos Anoras produktutviklere, senior produktutvikler og master blender Morten Thyregod Paulsen og produktutvikler Håkon Haug Urdal, for å gjøre et lite dypdykk i fatenes hemmeligheter. På Gjelleråsen utenfor Oslo ligger det over 8.000 fat på lager, noe som gjør at produktutviklerne har litt å boltre seg i. Her finner vi nye fat, blåfat (de med blå ende) fra 1950-tallet, taffelfat fra 1930-tallet brukt til taffelakevitter, og til og med fat merket med Christiania – det vil si fat fra før 1924.
Jeg velger meg et fat…
– Mens bøkkerne ser på fysikken, er vi mest interessert i sensorikken, sier produktutviklerne.
– Vi er opptatt av smak og lukt på akevitten, og plukker ofte fat ut fra hvilken retning vi ønsker at modningen skal ta.
Mens nyere fat gir mye smak og farge, gir for eksempel såkalte blåfat minimalt med farge – og taffelfat gir ikke noe. Slike fat er likevel viktige da de gir den ønskede oksidasjonen av akevitten, til for eksempel til klassikeren Simers Taffel som lagres seks måneder på fat, men er helt uten farge.
– Hva er optimal alkoholstyrke på destillatene når de legges til modning?
– Rent kjemisk er det en styrke mellom 55 og 65 volumprosent alkohol som trekker ut de optimale komponentene fra eika, det vil si komponenter som gir farge og smaker som vanilje, karamell, kaffe og sjokolade.
Ved denne alkoholstyrken får en trukket ut mindre tanniner, det vil si garvesyre som gir en tørr og snerpende munnfølelse. Dersom en for eksempel legger inn akevitt i drikkestyrke, vil en ekstrahere mer vannløselige komponenter – andre komponenter enn det vi er ute etter. Det blir ikke rundere smak selv om alkoholprosenten er lavere, snarere tvert i mot.
Ved lengre lagring, over tre år, er det viktig å følge med på modningen slik at resultatet ikke blir for skarpt eller for mye preget av eika. Derfor er det viktig å jevnlig ta ut fatprøver for sensorisk vurdering. Ved fem års fatlagring skjer det en avrunding av akevitten som løfter den til et høyere nivå sensorisk. Det er et godt tidspunkt for å bytte fat – for eksempel over til sluttmodning på andre typer fat eller videre lagring på andre typer sherryfat som for Gilde Non Plus Ultra, der akevitten modnes i 12 eller 18 år.
«Fatnøkler»
Hver tradisjonell akevitt har sin egen «fatnøkkel», det vil si sammensetningen av gamle og nyere sherryfat. Løiten Linie har for eksempel en større andel av nyfat enn for eksempel Lysholm Linie, sier Paulsen.
Akevitt er litt annerledes enn annet fatlagret brennevin på grunn av den rene spritbasen, og er et brennevin som også kan nytes etter kort eller ingen lagring. Nye fat kan likevel fort overdøve smaksprofilen på de klassiske akevittene. Målet er da å komplementere krydderbasen ved hjelp av fatmodning.
– Smaken på de klassiske akevittene er såpass fin og ren i utgangspunktet, at vi sjelden vi bruker first fill sherryfat på disse – bortsett fra der regelverket krever det, altså sherryfat som kommer direkte fra produksjon i Spania. Til gjengjeld bruker vi mye first fill sherryfat til Gilde Juleaquavit , der fatene sammen med solerabasen bidrar til det rike og kraftige fatpreget, sier Paulsen.
– Ofte treffer vi «sweetspot», det vil si akkurat det vi er ute etter, når fatene fylles for andre eller tredje gang. Med andre ord utvalgte fat og håndverk der generasjoner har gått foran.
Etter hvert ulike fattyper
Sherryfat har i alle år vært gullstandarden innen modning av brennevin. Grunnen er at preget fra sherryfatene ikke overdøver smaken av destillatet, og fatstørrelsen, vanligvis rundt 500 liter, gir langsom og forutsigbar modning.
– Vi har alltid en blanding av gamle og nyere sherryfat for å sikre den sensoriske profilen på de ulike akevittene våre.
Alternativet til store sherryfat, er mindre fat brukt til portvin eller madeira – eller vinfat, på fransk barrique, et fat på circa 225 liter. Ved bruk at mindre fat vil en få en raskere modning på grunn av mindre væske per areal fat. Ved first fill-tappinger på mindre fat vil en ofte også få mer karakter av tidligere fatinnhold fremfor trekarakter.
Single cask – med backup
Det har også vært lagret Opland-base på Costasera-fat, og senest høsten 2025 kom Opland Aquavit Single Cask No. 15361 Marsala – altså ettermodnet på Marsala-fat.
Single cask-akevitt, det vil si akevitt fra ett enkelt fat, innebærer alltid en liten risiko. Tidligere var dette fat i fatparken som i løpet av lagringsperioden av en batch viste at innholdet kunne bli noe for seg selv – og kanskje bedre enn det som var planlagt. Selv om ett fat viser «gode takter», har Anora også noen backup-fat liggende med de samme destillatene.
– I dag er dette basert mer på dedikerte testfat – det vil si fat som er kjøpt inn for spesielle formål. Mange fat kommer via samarbeidspartnere som vi har hatt over tid, men vi kan også kjøpe fat på det åpne markedet. Vi kan vel si at det er relativt stor variasjon her. Vi foretrekker nok mest hetvinsfat, som gir det fyldigste preget og smaken, noe vi merker at også de fleste forbrukerne foretrekker.
Double Cask
Det var først rundt 2008 at Arcus (nå Anora) startet med eksperimentering med ettermodning på fat som hadde hatt annet innhold enn oloroso sherry, og basen var Gammel Opland. Etter totalt seks års lagring, inkludert ett år finish på madeirafat, kom Opland Edel i Vinmonopolets hyller i november 2009. Deretter kom en ny batch i desember 2010 – også denne med fem år bak seg på fat. Også høsten 2012 og 2013 kom det batcher som var ettermodnet på madeirafat.
I 2013 kom også femåringen Gammel Opland Edel, Aquavit ettermodnet på portvinsfat, og det ble også benyttet muskatellfat der den første akevitten Gammel Opland Edel, Aquavit ettermodnet på muskatellfat, ble lansert i 2014 – med total lagring på fem år. I dag finnes Opland Edel Costasera lagret på Amarone-fat og Lysholm Linie Double Cask Portvin tilgjengelig. Er man heldig, kan en også få tak i rester av Opland Edel Madeira og Lysholm Linie Double Cask Madeira, som finnes på utvalgte Vinmonopol.
Triple cask
I september 2025 kom en ny akevitt, Opland Sagn Trolltiur Aquavit, i hyllene. Akevitten hadde vunnet en tender (en anbudsinnbydelse fra Vinmonopolet der en for eksempel ønsker en akevitt innen et gitt smaks- og prissegment) og fikk derfor distribusjon i alle Vinmonopolbutikker. Selv om det ble mest fokusert på at dette var en ny akevitt i Opland-serien, var det flere som merket seg at akevitten hadde vært innom tre forskjellige fattyper.
– Vi har jo alltid liggende akevitt på testfat – det vil si fat som er kjøpt inn på grunn av spesielle egenskaper, for eksempel hva som har vært lagret tidligere. I «Trolltiuren» var vi mer opptatt skape en ny sensorisk retning på Opland gjennom en blend av ulike fat, mer enn av at det nødvendigvis var en triple cask. Utgangspunktet var selvsagt Gammel Opland-basen som ble lagret på brukte sherryfat. I tillegg brukte vi eldre eldre bourbonfat samt fat brukt til modning av Jamaica-rom. Disse fatene var det skikkelig trøkk i, og de har gitt akevitten en litt egen stil, men jeg tror vi traff bra. Noen av Jamaica-fatene hadde også atskillig mer trøkk enn de andre, sier Urdal.
– Noen «hemmeligheter» til slutt?
– Anora har også sin egen whisky, Gjoleid, som er det eldste navnet på Skedsmo – området vi skuer utover fra Gjelleråsen. Gjoleid-fatene er nå fylt med en Løiten-base. Dette er en testbatch, og den som venter… ja, vi sier ikke mer, lyder det samstemt fra blenderne hos Anora.
Fakta om fattyper og blandinger
First fill:
Første fylling etter tømming av tidligere innhold, for eksempel sherry eller annen sterkvin. Hos Anora har en også eksperimentert med øl, vin, fruktvin, sider og ulike brennevinsfat, men alltid kommet tilbake til sterkvinsfatene. Anora bruker mesteparten av sherry first fill til Gilde Juleaquavit for å forberede fatene for bruk til klassiske akevitter som Gammel Opland og Linie-akevittene.
Single Cask:
Innholdet fra et enkelt fat tappet på flaske. Innholdet på fatet kan ha ligget på ett eller flere fat tidligere. Det startet med Løiten Single Cask i 2010, deretter kom Opland Single Cask-serien i 2014. Eksempler på Opland Single Casks: Marsala, Pedro Ximénes sherry, Amarone, Tokaji, Cognac, Kirsebærlikør, Madeira, Portvin og Oloroso sherry.
Double cask:
Bruk av to ulike fat, ofte lagret etter hverandre. Dette konseptet ble lansert i 2009 under Opland Edel-serien. Deretter kom Lysholm Linie Double Cask i 2013. Til Opland Edels-serien og Lysholm Linie Double Cask, modnes akevitten først på sherryfat, deretter avsluttes det med en finish på first fill fat, for eksempel Ruby portvin eller Madeira. Det har også blitt lansert utgaver med Muskatellvin for Edel og Fiji Rom for Linie.
Triple Cask:
Bruk av tre ulike fat, ikke definert i regelverk, og ofte som blend av akevitt som har ligget på tre ulike fat samtidig. Uten at en har kommunisert dette tydelig, har dette vært standarden for Gilde Juleaquavit Ekstra Modnet, hvor en ofte har hatt en blend av ulike fat, for eksempel sherry, portvin og madeira. Det nyeste eksemplet på dette konseptet er Opland Sagn Trolltiur hvor en har blendet fat tidligere brukt til Oloroso sherry, Bourbon og Jamaica-rom.
