Ti år tilbake i tid hadde Det Norske Brenneri 125 fat på fatlageret. I dag har de over ett tusen fat å velge blant. Mange av disse er søt- og hetvinsfat, spesielt kjøpt for å gi kompleksiteten og den dype sødmen som man ønsker i julens akevitter. Arvesølvet Juleakevitt 2021 kan derfor sees på som et portrett av den rivende utviklingen som har foregått på Sørlandet det siste decenniet.

Hovedkarakteren i årets juleakevitt er som vanlig en god balanse mellom ferske og brukte Oloroso sherryfat. For å utvide smaksbildet mot dype toner av frukt og bær, er det benyttet en god andel madeirafat, men også andre dessertvinsfat. Til jul hentes det fram kryddere som ekte vanilje, kanel og muskat hos brenneriet, så vel som i de tusen hjem. Også sitruspreget endrer seg fra fokus på sitron resten av året, mot varmere og søtere appelsin- og klementinfrukter til jul. Akkurat slik vi har tradisjon for hjemme.

Det er aldri feil med en helårsakevitt til jul, men den tradisjonelle norske julematen er ofte bedre sammen med en mer sødmerik, fyldig og kompleks juleakevitt. Årets utgave fra Det Norske Brenneri kommer i et begrenset opplag på 9500 helflasker og 1500 magnumflasker, og disse er nummererte.

Julereia
Helt fra den første utgaven av Arvesølvet Juleakevitt i 2012, har Det Norske Brenneri emballert flasken i en egen gaveeske der forskjellige utsnitt av Nils Bergsliens «Julereia» fra 1922 har prydet esken. Det originale maleriet måler 240×357 centimeter og er i privat eie.

Julereia, maleri av Bergslien.

Julenatten er natten mellom julaften og første juledag, og har fra gammelt av blitt ansett som en av de farligste og mest magiske nettene i året. Omtrent alt som var av overnaturlige vesener og «trollskap» var ute julenatta, derfor var det viktig å ta sine forholdsregler og ta i bruk alle de midler en hadde for å beskytte seg mot det onde.

Julereia (eller juleskreia) var en brokete samling bestående av huldre, underjordiske, drapsmenn, drukkenbolter og annet pakk. Fra Telemark sies det at Volsungesagnets Gudrun Gjukesdotter og Sigurd Fåvnesbane (fra Edda-diktene) leder an i spissen for julereia. De fremkalte vold og skadeverk overalt de kom. De spiste opp julematen og drakk opp ølet, varslet drap og slagsmål, samt bortførte både folk og fe. Derfor var det best å holde seg innendørs etter mørkets frembrudd på julaften, og ikke gå ut igjen før sola hadde stått opp første juledag. For var en ute julenatta og møtte julereia, da kunne en risikere at de tok med seg ens «hug» (sjel), mens kroppen ble liggende igjen. Og skulle sjelen vende tilbake, så ville en være sykelig resten av sitt liv.

Nils Bergslien (født 26. februar 1853 på Voss, død 18. desember 1928) var en norsk maler, tegner, illustratør og billedhogger. Han ble utdannet ved onkelen Knud Bergsliens og Morten Müllers malerskole i Kristiania, og ved Akademie der Bildenden Künste i München. Han var kjent for sine nasjonalromantiske folkelivsskildringer og motiver fra eventyr og sagn, blant annet mange, ofte komiske nissebilder reprodusert som postkort. Bergslien arbeidet også med dekorasjonsmaleri og utformet relieffer, medaljonger og liknende.

I Eidfjord kommune ligger Galleri Nils Bergslien som har utstilt flere verker av kunstneren.

Kilde: Wikipedia