Alkoholprosent:
40
Varenummer:
14584901v
Fatmodnet:
Ja
Grossist / distributør:
Produsent:
Årets juleakevitt, den tolvte i rekken, fra Det Norske Brenneri er ekstra vellagret på de aller beste hetvinsfatene på Brenneriets fatlager; Oloroso Sherry, Rivesaltes* og Pedro Ximénez. Disse fatene gir ekstra fruktighet, dybde, vinsødme og kompleksitet, mens de behagelige krydderne kompletterer klassikeren på en uovertruffen måte. Master blender Jon Bertelsen sier at akevitten passer perfekt til hjemmelaget julemat som ribbe, pinnekjøtt og lutefisk, eller rett og slett som en avec.
Kryddersammensetningen er den samme som i versjon 2021, men fatkombinasjonen er ny av året. Bertelsen sier at mye av julematen har et anslag av sødme, og for å lage en akevitt som står seg til sødmen har han valgt å bruke søtvinsfat i stedet for å tilsette sukker.
– Søtvinsfat gir ekstra balanse og en god juleakevitt trenger vinsødmen for å matche julematen. Nå tror jeg ikke Arvesølvet juleakevitt kan gjøres stort bedre – men det er jo bare til vi lærer noe nytt om krydder, fat og annet, sier Jon Bertelsen.
Som tidligere er Arvesølvet Juleakevitt 2022 pakket i en eske med utsnitt fra Nils Bergsliens bilde «Julereia» (se under), flaskene er nummererte og opplaget er begrenset.

Lukt: Karve, anis og kanel. Hint av røde bær, mandel og terte. Lang hale mot søt lakris. Fyldig.
Smak: Myk og silkeaktig med mild karve, anis, mandarin og aprikos. Utvikler seg mot toffee, kakebunn og rosiner. Lang hale av sjokolade, madeiravin, sherry og et hint av eukalyptus.
Julereia
Helt fra den første utgaven av Arvesølvet Juleakevitt i 2012, har Det Norske Brenneri emballert flasken i en egen gaveeske der forskjellige utsnitt av Nils Bergsliens «Julereia» fra 1922 har prydet esken. Det originale maleriet måler 240×357 centimeter og er i privat eie.

Julenatten er natten mellom julaften og første juledag, og har fra gammelt av blitt ansett som en av de farligste og mest magiske nettene i året. Omtrent alt som var av overnaturlige vesener og «trollskap» var ute julenatta, derfor var det viktig å ta sine forholdsregler og ta i bruk alle de midler en hadde for å beskytte seg mot det onde.
Julereia (eller juleskreia) var en brokete samling bestående av huldre, underjordiske, drapsmenn, drukkenbolter og annet pakk. Fra Telemark sies det at Volsungesagnets Gudrun Gjukesdotter og Sigurd Fåvnesbane (fra Edda-diktene) leder an i spissen for julereia. De fremkalte vold og skadeverk overalt de kom. De spiste opp julematen og drakk opp ølet, varslet drap og slagsmål, samt bortførte både folk og fe. Derfor var det best å holde seg innendørs etter mørkets frembrudd på julaften, og ikke gå ut igjen før sola hadde stått opp første juledag. For var en ute julenatta og møtte julereia, da kunne en risikere at de tok med seg ens «hug» (sjel), mens kroppen ble liggende igjen. Og skulle sjelen vende tilbake, så ville en være sykelig resten av sitt liv.
Nils Bergslien (født 26. februar 1853 på Voss, død 18. desember 1928) var en norsk maler, tegner, illustratør og billedhogger. Han ble utdannet ved onkelen Knud Bergsliens og Morten Müllers malerskole i Kristiania, og ved Akademie der Bildenden Künste i München. Han var kjent for sine nasjonalromantiske folkelivsskildringer og motiver fra eventyr og sagn, blant annet mange, ofte komiske nissebilder reprodusert som postkort. Bergslien arbeidet også med dekorasjonsmaleri og utformet relieffer, medaljonger og liknende.
I Eidfjord kommune ligger Galleri Nils Bergslien som har utstilt flere verker av kunstneren.
Også på Frognerseteren
Det henger også en kopi av «Julereia» på Frognerseteren i Oslo. Frognerseteren eies av Tandberg Eiendom, og daglig leder Franz Tandberg så i sin tid bildet i en artikkel i Aftenposten om julebukktradisjoner. Tandberg ble så begeistrert for bildet at han kontaktet kunstneren Lene Ørnhoft og ba henne male en kopi. Som sagt, så gjort og nå henger en kopi av Bergsliens «Julereia» sammen med annen kunst – som beskues av rundt 300.000 gjester hvert år. Ørnhoft har for øvrig flere bilder på Frognerseterens vegger – blant annet en kopi av Knud Bergsliens «Birkebeinere» fra 1869. Knud B. var onkel til Nils B.
Kilde: Wikipedia, Aftenposten
- Rivesaltes er en hetvin fra Languedoc i Frankrike som tradisjonelt lages av druene grenache blanc, grenache gris, macabeau og grenache noir. Som ved portvinproduksjon, tilsettes alkohol slik at fermenteringen stopper. Etter at vinen har solt seg ute i glassballonger under åpen himmel i to år, fatlagres den mellom 20 til 80 år før tapping på flaske.