Fat og finesse – når akevitt møter sjokolade

I et gammelt fabrikklokale utspiller det seg en viktig diskusjon mellom to ambassadører: Hva slags sjokolade passer egentlig til Gilde Non Plus Ultra? Akevittambassadør Atle Minothi fra Anora har tatt turen til Vestfossen for å utfordre konditorambassadør Tonje Holtungen på Sjokolade Salongen.

Tekst og foto: Elisabeth Gjestland

De to kjenner hverandre fra Oslos restaurantmiljø for over tjue år siden, og praten går lett over bordet. I dag er de gjenforent for å kombinere hver sin faglige stolthet: Tonje med sjokolade, Atle med akevitt.

– Det som er gøy med akevitten, er at den er litt løssnippet, ikke så stram og seriøs – mer fyldig, rik og avrundet, sier Tonje.

Med andre ord, en kombinasjon som virker lovende med de fargerike og fristende sjokoladekulene hun sirlig har stilt opp i disken sin.

Fra bestemors kjøkken til NM-gull
Tonje Holtungen vokste opp i Vestfossen, bare et steinkast fra fabrikklokalet der hun i dag driver Sjokolade Salongen. Bestemoren bodde under samme tak, bakte brød og lærte henne om norsk mat, håndverk og mattradisjoner. Allerede som tenåring visste hun hva hun ville. Selv om rådgiveren på ungdomsskolen mente det ikke var godt nok betalt.

– Jeg har alltid likt å pirke. Tegne, male, pusle. Det kreative måtte brukes til noe.

Veien gikk via læreplass på Kongsberg, videre til Stavanger. Oljebyen kokte av ambisjoner på den tiden, og det skjedde mye spennende i restaurantverdenen. Tonje fikk sin første store aha-opplevelse med mat og vin da hun hadde spart opp penger for å spise på en av byens finere restauranter.

Etter noen år i Stavanger gikk turen videre til Bergen, der hun ble med for å åpne Bølgen og Moi, et konsept som røsket i hvite duker og stive menyer. De hadde en helt annen tilnærming til mat, og Tonje fikk frie tøyler. Turen gikk videre til Feinschmecker i Oslo, og https://www.ccousp.cm/ senere Café Christiania. På Feinschmecker, som den gangen hadde en stjerne i Michelin-guiden, var detaljfokuset kompromissløst. Hun jobbet mye med forretter, mellomretter, ost og dessert – det var her pirking og presisjon virkelig kom til sin rett. Dagen startet med felles frokost, og før service ble hele gjestelisten gjennomgått. Hvem kom, hva hadde de spist før, hva forventet de? På Café Christiania ble Tonje soussjef og fikk ansvar for helheten. Det var her hun og Atle møttes.

– For meg fremsto hun allerede da som en av de mest talentfulle jeg har møtt, sier Atle.

Noen år senere, på Le Canard, ble koblingen mellom mat og drikke enda tydeligere for Tonje. Rettene ble prøvesmakt sammen med vin, dessertvin og brennevin, og alt ble vurdert i sammenheng.

– Det åpnet øynene mine for at kombinasjonen drikke sammen med mat har utrolig mye å si, forteller Tonje.

Hjem igjen til Vestfossen
Etter mange år i Oslo med mye jobbing både på kveldstid og i helger, dukket lokalet i Vestfossen opp på markedet.

– Da begynte jeg å bli litt forsynt med å jobbe hele tiden. Men jeg skulle jo egentlig aldri starte noe selv.

Tonje hadde vært med på oppstart av flere restauranter, og hadde sett hvilket kaos det ofte fører med seg. Hun fikk storesøster Ingvill med på laget. Hun har utdanning og lang erfaring innen hotell og reiseliv, og tar seg av kontorarbeidet. I 2016 kom telefonen fra konditorlandslaget. Timingen var elendig, Tonje hadde en toåring hjemme og hendene fulle i Sjokolade Salongen. Likevel takket hun ja, for å kunne lære enda mer og knytte kontakter. På landslaget var det sterkt konkurransedriv, og Tonjes første konkurranse var NM, der det skulle lages https://wrr.idadesal.org/ sjokoladeskulptur, kake og konfekt over temaet vinter. Tonje vant, og kort tid etter ble hun invitert til God morgen Norge, på selveste 80-årsdagen til Kong Harald.

– Jeg laget en kake som TV2 ville gi til kongen i bursdagsgave, men han var ikke hjemme. Da ble det gjort sånn at jeg heller fikk lage kake til dronningens 80-årsdag noen måneder senere, som en gave fra bransjen.

Kaken dronningen fikk, fikk stor oppmerksomhet, og mange kom til Vestfossen for å smake kaken. I dag selger hun fortsatt en versjon av kaken i disken i Sjokolade Salongen. Til jul i 2025 solgte Sjokolade Salongen 45.000 sjokoladekuler.

– Det er helt sprøtt hvor langt folk reiser for å komme hit. Mange kommer for afternoon tea, og vi har mange faste kunder. Noen er her fast en gang i uken, forteller hun.

Akevittens rolle
Tonje har vokst opp med akevitt på bordet til tradisjonsmaten, med foreldre som setter pris på kvalitet. Bestemoren var avholdsmenneske, men lærte henne respekt for håndverket.

– For meg har akevitt vært litt voksent. Men jeg er opptatt av smak, og det er gøy å utforske.

Atle løfter flasken med Gilde Non Plus Ultra.

– Et brennevin som lagres lenge, begynner å ligne mer og mer på fatet. Du får smaker som tørket frukt, nøtter og vanilje. Det ligner nesten mer på cognac eller whisky enn på den akevitten mange forbinder med jul. Gilde Non Plus Ultra har vært i salg siden 1953, og er stadig like aktuell. Den er kjent for den lange fatlagringen, hele tolv år, som gir den tydelig preg av fataromaer som vanilje og toffee.
– Men karven er der fortsatt, sier Tonje.
– Det liker jeg. Det er fortsatt en distinkt akevittsmak, selv etter mange år.

Hvorfor fungerer sjokolade og akevitt?
– Fylden i sjokoladen runder av alkoholen, forklarer Tonje.
– Det blir mer behagelig å drikke sterkt brennevin sammen med noe som runder det av.

Når sjokoladen og fyllet brer seg som et mykt lag i munnen, blir det en perfekt motstand mot smaksrikdommen i akevitten. Alkoholen oppleves mer avrundet, og aromaene i akevitten får større spillerom. I en akevitt som har ligget tolv år på sherryfat, betyr det at vanilje, toffee og tørket frukt trer tydeligere frem.

– Men det må ikke bli for bittert, sier Atle.
– 70–80 prosent kakao? Det blir for mye. Da skjærer det seg, tror jeg.

Mørk sjokolade med høyt kakaoinnhold har markant bitterhet og tørrhet. Sammen med karve og krydder fra akevitten kan det bli en kamp om plassen i munnen. To bitre strukturer som begge vil dominere. Derfor leter de heller etter de runde smakene. Melkesjokolade, nougat og krokan. Elementer som speiler fatlagringen: Tørket frukt, nøtter og karamell.

– Mange blir overrasket over at vi går mot lysere sjokolader, heller enn mørkere, sier Tonje.
– Men vi er ute etter dybden, ikke bare bitterheten.
Hun legger til:
– Tekstur betyr like mye som smak. Konsistens, munnfølelse, og ikke minst hvordan sjokoladen ser ut. Hele opplevelsen teller.

En glatt nougat gir ett møte med akevitten. En crunchy karamell en annen opplevelse. En fyldig melkesjokolade med bringebærfyll kan gi akevitten et spennende og friskt møte. En for tørr og bitter konfekt kan få akevitten til å virke skarpere enn den egentlig er.

Atle peker på balansen mellom krydder og fat.

– I en langtidslagret akevitt er krydderne avrundet. Da harmonerer det med sjokolade. Er krydderet for fremtredende og fatpreget mildere, blir det vanskeligere.

De to er enige om at ikke alle akevitter er like egnet til å drikke sammen med sjokolade.

Skal du lykkes, bør du velge en akevitt med tydelig fatlagring, der krydderet har fått tid til å sette seg. Og deretter velge sjokolade som speiler smakene: nøtter, karamell, tørket frukt, heller enn mye kakao og høy bitterhet.

Den spesielle esken
Så er det endelig tid for ettermiddagens høydepunkt. Det skal smakes! Tonje har tidligere laget akevittsjokolade for Silver Distillery i Sandsvær ved Kongsberg, men i dag har hun utviklet noe helt spesielt: En hel eske med ni sjokolader som alle på forskjellig vis passer perfekt sammen med Gilde Non Plus Ultra. Noen av kulene har hun hatt i sortimentet fra før, andre er utviklet spesielt til smakingen. Noen inneholder akevitt, andre er komponert for å speile fat og krydder. Det er hvite sjokolader, melkesjokolader, og til og med en gullfarget sjokolade.

– Det har vært gøy å bli utfordret, sier hun.
– Å bli dyttet litt til å teste noe nytt.

Esken produseres i begrenset opplag for Norske Akevitters Venner, og kan bestilles direkte på nett fra www.sjokoladesalongen.no, i en begrenset periode frem til og med uke 16.

Men både Tonje og Atle understreker at kombinasjonen akevitt og sjokolade kan testes også med sjokolade fra nærbutikken.

– Du trenger ikke kjøpe en spesialpakke for å teste dette. Finn en god melkesjokolade, kanskje noe med nøtter eller frukt. Man må ikke nødvendigvis gjøre det for komplisert, men er du bare litt interessert må du prøve denne spesialkomponerte pakken. Her smelter lykken bokstavelig talt sammen, sier Atle.

Fremtiden
Til tross for mange faste kunder, gjeve priser og oppmerksomhet, har ikke Tonje store ekspansjonsplaner.

– Litt av grunnen til at det funker så bra, er at vi er akkurat her. Dette stedet har personlighet, og jeg liker å være tett på.
Atle nikker.
– Tonje har alltid vært kvalitet, innenfra og ut. Det er viktigere enn vekst.

I det gamle fabrikklokalet, der kraften fra fossen en gang drev industrien, er det nå en ny hjørnesteinsbedrift. Ikke basert på malm eller cellulose, men på presisjon, råvareforståelse, og viljen til å pirke litt ekstra. I glasset finner vi en akevitt som har hvilt i årevis før den tappes. På tallerkenen en sjokolade som er temperert, fylt og justert til balansen sitter.

Begge deler er produkter av tid, erfaring, råvarekunnskap og håndverk. Kanskje er det nettopp derfor de fungerer så godt sammen.

Om Sjokolade Salongen
Sjokolade Salongen
Storgata 61
3320 Vestfossen

Åpningstider:
Tirsdag-fredag 10-16, lørdag 10-15
Nettbutikk: www.sjokoladesalongen.no

Artikkelen sto først på trykk i AquaVIT 1/2026.