Stattholderen og akevitten

Stattholdergården i Oslo ligger på hjørnet av Rådhusgata og Kirkegata. Bygningen ble oppført i 1640 for myntmester og postmester Peter Grüner. I perioden 1680-1699 bodde stattholder, general Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704) i bygningen, som i dag er fredet. Om Gyldenløve mesket strupen med akevitt, er ukjent – men vår tids stattholder har sin egen.

Opprinnelig het bygården Calmeyergården etter far og sønn Calmeyer som var trelasthandlere. De eide gården fra 1866. Opp gjennom årene har bygården huset flere restauranter, og allerede i 1891 ble Restaurant Anglais åpnet. Eierne kom og gikk, og i 1930 byttet restauranten navn til Excellent. Dagens navn, Statholdergaarden, fikk restauranten i 1957 – og fra 1994 har dagens «stattholder», Bent Stiansen drevet restauranten.

Stiansen var den første fra Norden som vant prestisjetunge Bocuse d’Or i Lyon, Frankrike, i 1993, og kreativitet og virtuositet over grytene slo ut i full blomst i bygningen i Kvadraturen. Bare fire år etter at han overtok restauranten, var den første Michelinstjernen på plass ved inngangsdøren.

Og akevitten?
Bent Stiansens danske kone Annette, tok med tradisjoner fra Danmark, og kjelleren ble innredet og døpt Statholderens Krostue (nå Statholderens Mat & Vinkjeller). Dette var stedet for høye, danske smørbrød med tilbehør. I starten var det mange danske akevitter på menyen, men i 2018 kom ideen om en egen akevitt.

– Dansk julefrokost med lun leverpostei, fritert rødspette og mange varianter sild, kan knapt inntas uten akevitt, og mange andre danske retter må også ha akevitt som følge, sier Bent Stiansen.

– Jeg ønsket meg en klar akevitt med sitrus og en smule anis, og det var Det Norske Brenneri i Grimstad som kunne levere det jeg var ute etter. De danske akevittene var selvsagt mal for akevitten, særlig Harald Jensen Akvavit, og det morsomme er jo at Harald Jensen Akvavit i dag produseres i Norge, forteller Stiansen.

Sammen med sitrusen som kommer fra karven, inneholder akevitten også fennikelfrø, stjerneanis, sitron, pomerans og lakrisrot.

Høsten 2024 ble etiketten redesignet, og nå er også Stiansens blide åsyn på plass på fronten.

– En egen akevitt bidrar til stolthet, egenart og historiefortelling, sier restauratøren i Statholdergaarden, som legger til at de selger rundt 60-70 flasker hvert år. De som ikke avlegger Stiansen et besøk, finner akevitten i Vinmonopolets bestillingsutvalg.

Kilder: Bent Stiansen/snl.no/wikipedia
Vignettbilde: Ulrik Frederik Gyldenløve, ©Public domain