Hammer er tilbake

30. juni 2023/Nettredaksjonen

I 1996 lanserte Arcus Hammer Gylden Aquavit – en akevitt smaksatt med karve og andre krydder samt safrantinktur og bladgull, og det er nå flere år siden akevitten forsvant ut av Vinmonopolets hyller. Siden har det vært lansert andre Hammer-produkter, men det er først nå at et nytt akevittprodukt lanseres; fortsatt etter den gamle oppskriften med bladgull og safrantinktur. Onsdag 5. juli 2023 lanserer Atlungstad Håndverksdestilleri Atlungstad Hammer Gylden Aquavit Likør.

Produktet er basert på den originale oppskriften som Christoffer Blix Hammer (1720-1804), som han beskrev i «Afhandling om Norske akeviter» i 1776. Det var her norske bønder ble oppfordret til å til å destillere spriten selv i stedet for å kjøpe utenlandske produkter. Det er altså ikke uten grunn at Christopher Blix Hammer har blitt kalt «den norske akevittens far».

Originaloppskriften og vann fra Hammers kilde
Bladgull og safrantinktur, sammen med en rekke krydderier og aromaer fra spritdestillasjonen, har gjort Atlungstad Hammer Gylden Aquavit Likør til en enestående representant for de virkelige gamle, norske akevittene.

I tillegg har Atlungstad Håndverksdestilleri benyttet vann fra den samme kilden som Christoffer Blix Hammer selv brukte på Hadeland – for å sikre at produktet er mest mulig autentisk i forhold til den gamle oppskriften.

Bladgull – for helsens skyld
I henhold til dagens regelverk er det ikke lenger tillatt å bruke bladgull i akevitt. Regelverket for likører har ikke den samme begrensningen, og derfor blir det nye akevittbaserte produktet lansert som en likør med 100g sukker per liter, noe som er minimumskravet for å kunne kalle det en likør.

På Hammers tid ble akevitt ofte søtet med honning. Derfor antas det at Atlungstad Håndverksdestilleris tolkning av resepten ikke er så langt fra sukkerinnholdet i originalen som så dagens lys for snart 250 år siden.

Kortreist bladgull. Firmaet K.A. Rasmussen som handler med gull og andre edle metaller, holder til på Hamar – bare noen kilometer fra Atlungstad.

Men hvorfor bladgull? På Hammers tid var akevitt like mye medisin som nytelsesmiddel, og brennevin var fortsatt i skjæringspunktet mellom alkymi og magi, gjerne basert på 1500- og 1600-tallets signaturlære. I 1540 beskrev A. Lecoq i sin Traite des maladies vénériennes hvordan blandinger med gull kunne lege syfilis.

Den danske vitenskapsmannen og astronomen Tycho Brahe (1546-1601) gikk for eksempel i graven med 100 ganger mer gull i kroppen enn vi har i dag. Foruten å kikke på stjernene, var Brahe også opptatt av alkymi der forsøk med gull ofte var en del av alkymistens gjøremål. Inntak av gull var sett på som helsebringende, og det kan være en av grunnen til at Hammer – selv om han var en opplysningstidens mann – hadde bladgull i akevittene sine.

Førsteutgaven tappes i et antall av 300 flasker.