Lindøya fikk sin egen akevitt

Under forbudstiden (1914-1927) ble det transportert smuglerbrennevin inn til byen fra Lindøya som lå laglig til for ilandsetting av ulovlig last blant annet i «Dunderdalen». Samtidig ligger øya noen åretak fra Akerselvas utløp i Oslo. Lindøya var på den tiden uten ferskvann, og kvinnene på øya som var ansvarlige for husholdningen, tok med kanner med illegalt brennevin inn til byen der de ble byttet mot like kanner som inneholdt vann…

Onsdag 6. juli 2022 ble historien «reversert» og brennevinet ble fraktet fra Akerselvas utløp til Lindøya. Foranledningen var at Lindøya Vel feirer 100 år i 2022, og med en brennevinsmaker som fast sommergjest, var det naturlig å feire jubileet med en egen akevitt.

Tre generasjoner
Brennevinsmakeren er Ivan Abrahamsen i Rebel Spirit, fjerde generasjon Lindøyabeboer, og den nye akevitten heter MEIR Lindøya Aquavit. Akevitten er en fatlagret og «sommerlig» akevitt der Ivan Abrahamsen og Rune Laugen har eksperimentert med nye ingredienser som de hittil ikke har brukt i akevitt – blant annet vintersar, en flerårig, eviggrønn og svært aromatisk halvbusk med opptil en halv meter høye stengler.

– MEIR Lindøya Aquavit spinner en rød tråd fra da munkene på Hovedøya dyrket urter på Lindøya, via forbudstiden og smuglervirksomheten og fram til vår tid hvor beboere og besøkende bruker øya for å kunne leve i et litt annet tempo og med en noe lavere puls. Akevitten er derfor en hyllest til historien, kulturen og ikke minst alle som før og nå har satt sitt gode preg på øya vår, sier Abrahamsen.

Med på laget er også femte generasjon i familien, Simen Abrahamsen, samt tredje generasjon, Roger Abrahamsen – der sistnevnte rodde et lite fat (for øvrig av norsk eik) med akevitt fra byen og ut til Kjøkkenodden på Lindøya i en staselig trebåt i anledning lanseringen. Vel hundre «lindøyianere» tok imot den dyrebare lasten og bivånte skjenkingen av de første glassene med sin «egen» akevitt.

Fargepalett
MEIR Lindøya Aquavit har et opplag på 1008 flasker, og selv om innholdet i alle flaskene er det samme, er det brukt tre farger på voksen som dekker korken; rød, gul og grønn. Hvorfor denne paletten er valgt, forstår en først når en er på Lindøya. Der er det nemlig ikke lov å male husene i andre farger enn disse tre.

I starten ble hyttene malt med det som var for hånden – fra brunt og hvitt til fiolett og blått. Etter oppfordring fra Landbruksdepartementet, la derfor Lindøya Vel fram en fargeplan i 1923. Denne ble endret i 1933 da Oslo Bys Vel la fram en felles fargeplan for alle hytteøyene, og på Lindøya endte det med rødt, gult og grønt.

Litt mer Lindøya-historie
I våre dager er det 300 hytter på Lindøya, men det hele startet med telt. Det sies at det første teltet ble satt opp i 1905, og etter hvert ble det flere familier, særlig fra Oslos østkant, som teltet på Lindøya fra tidlig vår til sen høst, og på faste plasser år etter år. Da som nå var været vekslende, og noen begynte å sette opp «hytter» – fleksible saker satt sammen av lemmer slik at de kunne demonteres om høsten.
Også de som tilhørte de «bedrestilte» i byen kunne tenke seg sommerhus på Lindøya, men staten som eier, konkluderte med at festeavgiften en ville få inn «er så små at de er av forsvinnende betydning sammenlignet med den herlighet særlig Lindøen er for hundrer, ja kanskje tusener av Kristianias fattige befolkning som har et fristed der ute».
Våren 1922 ble det gitt tillatelse til å sette opp 300 hytter «inntil videre» med maksimal grunnflate på tolv kvadratmeter – og med 30 dagers oppsigelse. Dette skjedde ikke uten protester: Byens bedre stilte så ikke med blide øyne på «kongolandsbyer» som ville skjemme innseilingen til byen.
Med så mange hytter, måtte det organisering til. Resultatet ble Lindøya Vel som i år feirer de første 100 med egen akevitt.

Kilder: Byminner, Tidsskrift for Oslo Bymuseum, 1992 nr. 2, jubileumsboka Lindøya Vel 100 år. 1922-2022 og www.snl.no