Strategidokument: Norske Akevitters Venner mot 2025

Overordnet
I over 20 år har Norske Akevitters Venner vært opptatt av å ivareta den norske mat- og drikkekulturen, med et spesielt fokus på akevitten. Gjennom dette arbeidet har organisasjonen bidratt til at norsk akevitt fortsatt produseres i Norge, under beskyttelse av EU-forordning 2020/156 og ikke minst sørget for at stadig nye målgrupper oppdager og verdsetter det edle brennevinet akevitten representerer.

Norske Akevitters Venner skal videreføre den aktive kulturpolitiske og akevittpolitiske rollen på sentrale områder knyttet til vårt nasjonalbrennevin og norsk mat- og drikkekultur, og samtidig tilpasse seg tiden vi lever i og medlemmene i organisasjonen.

Et godt navn
Norske Akevitters Venner er et bra og beskrivende navn, selv om det kan oppleves langt og med mange konsonanter. Det er godt innarbeidet, og bør beholdes. Forkortelsen NAV, derimot, har en uheldig forveksling med Arbeids- og velferdsetaten som ikke lengre er særlig morsom, og den kan stå i veien for ambisjonen om å appellere til yngre medlemmer.

Derfor skriver vi nå Norske Akevitters Venner, og kan bruke Akevittens Venner i muntlig tale. Forkortelsen AkV kan brukes i hastig skrift.

Forkortelsen NAV er brukt mange steder, ikke minst i egne vedtekter og i mange regionnavn. Det vil være naturlig å starte med en justering av vedtektene, der forkortelsen utelates. Da oppstår det forholdet at artikkel 2 er «uforanderlig og fast», og NAV forekommer på to steder i artikkelen. Dersom det brukes fornuft, samtidig som det vektlegges at forkortelsen er definert i artikkel 1, burde dette gå greit om vedkommende akevitting ellers er innstilt på å gjennomføre endringen.

Visjon
Visjonen for femårsperioden er Norsk akevitt til bords!
Vi skal strekke oss etter visjonen om at norsk akevitt skal ha den plassen den fortjener, både til den norske tradisjonsmaten, som ingrediens i drink eller i forbindelse med nye og spennende retter. Norske Akevitters Venner mener at akevitten har en naturlig plass på enhver meny hvor det legges vekt på norske råvarer, og at den i det minste bør tilbys i slike anledninger.

Samtidig ønsker vi å bidra til at stadig flere vil gi akevitten en plass på bordet i private lag, der vinen tradisjonelt dominerer.

Vi er til for å ta vare på, spre kunnskap om og videreutvikle de norske mat- og drikketradisjonene.

Formål
Norske Akevitters Venner formålsparagraf er tydelig, uforanderlig og fast:
Norske akevitters venner skal i beste mening arbeide for ivaretagelse av vår særnorske kulturarv, akevittene, og deres tilhørighet til den norske potetsprit, og enn videre den kjærlige og behørige videreforedling – blant annet lagring på eikefat. Denne gode tradisjon oppstod en gang på 1800-tallet.

Norske Akevitters Venner ser det som sin store oppgave å fremme denne høyt skattede og edle drikk, og ytterlig befeste dens selvfølgelige plass på bordet innenfor vår stolte og tradisjonsrike særnorske mat- og drikkekultur, samt hindre ukulturell omgang med samme.

Det ligger i formuleringen «uforanderlig og fast» at denne kan det ikke gjøres noe med uten å legge ned organisasjonen. Da er det betryggende at formuleringen synes like aktuell nå som for 20 år siden.

Verdier
Ved å etterleve verdiene våre; tradisjon, kunnskap og mangfold tror vi at vi best kan bidra til den norske akevittens fremtid. Samtidig sier disse verdiene noe om hvem Norske Akevitters Venner ønsker å være som organisasjon.

• Vi skal ivareta tradisjon, både med tanke på produksjon av akevitt, når det kommer til møtene rundt bordet, og i forbindelse med medlemsarrangementer og generelt når det gjelder mat og drikke.
• Vårt viktigste verktøy er kunnskap. Ved å spre denne, til både medlemmer og ikke-medlemmer, tror vi at den norske mat- og drikkekulturen ivaretas og bringes videre til stadig nye generasjoner.
• Vi er opptatt av å ha et mangfoldsperspektiv i alt vi gjør. Vi skal etterstrebe et bredt mangfold blant våre medlemmer, og vi er svært opptatt av et bredt mangfold når det kommer til akevittyper og -produsenter som representeres når vi fremhever akevitter. Og ikke minst skal vi være opptatt av mangfold i forbindelse med måter akevitten serveres og presenteres.

Mål
Norske Akevitters Venner skal være en synlig og tydelig medlemsbasert kulturorganisasjon som fremmer, ivaretar, fornyer og utvikler norsk mat- og drikkekultur og sørger for at den får en tydelig plass i norsk kulturpolitikk.

Visjonen er vår ledestjerne, og vi skal jobbe for en helhetlig norsk mat- og drikkekultur, som skal ha tydelig plass i norsk kulturpolitikk. Vi vil skape entusiasme rundt det norske måltid og den særegne drikken som er spesiell for Norge, og forsterke akevittens identitet i det å være norsk – det handler ikke bare om et nytelsesmiddel, men et produkt som skaper arbeidsplasser og verdier.

For å gjøre dette, og bidra til mer norsk mat og drikke på norske bord, skal vi blant annet

• gi støtte til, og opptre nøytralt overfor, alle norske produsenter som legger foreningens formålsbestemmelser til grunn for sin virksomhet.
• gi medlemmene kunnskap, oppmuntring og støtte i arbeidet med egen mat- og drikkekultur, gjennom en bredde av kanaler.
• oppmuntre og inspirere til å bruke mer norsk mat og norske råvarer.
•  

Strategi
1. Slagkraftige regioner
Ikke for store med for stor avstand.
Regionene er kjernen i Norske Akevitters Venners arbeid.
Det ble på Akevittinget i 2019 bestemt at det skal satses på utvikling av regionleddet. Det er utnevnt et eget regionutvalg i styret, som jobber spesielt med dette.

Det er store forskjeller mellom de ulike regionene og deres aktiviteter. Det bør legges til rette for, og oppmuntres til, samarbeid mellom nærliggende regioner. Samtidig bør det satses mer på kunnskapsdeling mellom regioner i alle deler av landet.

Et høyt prioritert satsingsområde i den kommende perioden vil være oppfølging av eksisterende regioner og tilrettelegging for flere. Dette vil kreve ekstra innsats på frivillig basis og en del budsjettpenger. Men poenget er at vekst skaper inntekter – og muligheter for ytterligere vekst. Aktive regioner og nye regioner er brohoder for både å beholde og vinne nye medlemmer. Men det går antakelig en grense for hvor langt vi kan forvente at den regionale frivilligheten strekker seg.

1.2. Medlemmer
Medlemmene er våre oppdragsgivere og våre kunder. De betaler kontingent, og de forventer noe tilbake. Vi kan legge til grunn at alle er interesserte i formålet, at mange er sultne på informasjon og at de praktiserer sin mat- og drikkekultur hver hos seg, basert på opplyste valg.

Mange synes det er moro å delta i arrangementer, og har betalingsvilje til det. Men med vår begrensede administrative kraft og den geografiske struktur vi har, vil det uansett måtte bli et mindretall som er aktive deltakere på slikt. Arrangementer nær medlemmene er krevende om alle skal ha et tilbud.

Mat- og drikkekulturen må utvikles «i de tusen hjem», om vi skal kunne kalle oss en folkebevegelse. Er vi enige om det, vil det ha føringer for valg av virkemidler.

Medlemmene må være i fokus i alt organisasjonen foretar seg. Erfaringen med medlemsundersøkelse har vært god, og det er nyttig å fortsette med å spørre medlemmene om hva de tenker og forventer. Det kan gi gode korreksjoner av tilvante oppfatninger.

Det er ingen tvil om at det ligger interessante muligheter for medlemsvekst i yngre aldersgrupper enn de vi har vært mest vante til. Dette fokuset bør holdes. Men det er godt mulig større aldersspenn i medlemsmassen vil kreve noe mer differensierte virkemidler. Det er forskjell på kulturen rundt fredagspilsen og rundt hvite duker lørdag. Her må foreningen, sentralt som regionalt, tenke på alternative sosiale og faglige arenaer.

Det er viktig å beholde medlemmer, samtidig som nye fristes inn. Engasjement er viktig, spesielt i regionene, og det er ofte personavhengig. Noen har evnen til å gjøre deltakelse i arrangementer spennende, likeledes hva som fenger av det som distribueres i sosiale medier. Mange medlemmer blir borte fordi de «glemmer» å betale, så kanskje automatisk belastning på nett kan være en måte å sikre at medlemmene aktivt må «melde» seg ut.

1.3 Rekruttering
Regionene har vært viktige bidragsytere for å øke medlemsmassen i Norske Akevitters Venner. Gjennom tilstedeværelse på messer, festivaler og andre tilstelninger, har det vært et jevnt tilsig av medlemmer gjennom de siste årene.

Likevel er det slik i en organisasjon med relativt høy snittalder, at en del medlemmer forsvinner på den naturlige måten. Noen melder seg ut når de ikke lenger klarer å delta på arrangementer, andre melder seg ut når familiesituasjonen krever oppmerksomhet på andre ting.

Det har også vist seg at de høye medlemsnumrene forsvinner i raskere tempo enn de lave, altså at nyere medlemmer har større sannsynlighet for å melde seg ut etter kort tid. Derfor har styret de siste årene kommet frem til at ivaretakelse av nåværende medlemmer skal stå minst like høyt på agendaen som rekruttering av nye.

Rekruttering er likevel nødvendig for å forhindre at organisasjonen sakte men sikkert dør ut. Dette fortsetter vi med som før gjennom regionenes aktiviteter, og tidvis også gjennom for eksempel vervekonkurranser og tilstedeværelse i sosiale medier. Vi bør hjelpe regionene med å finne et system for å følge opp verving, slik at dette er en løpende oppgave fremfor et skippertaksarbeid.

2. En veldrevet organisasjon
2.1 Drift av organisasjonen, styret og ansatte
Alt som er omtalt ovenfor, krever kontinuerlig oppfølging. Den sentrale ledelsens oppgave er å være pådriver, vise vei, lage rammer og systemer, inspirere og informere. Den regionale ledelsen er også sentral i dette bildet, og det er i regionen foreningen treffer flest medlemmer.

Dagens sekretariatsløsning er god og fleksibel, men sårbar, og kan være nær en kapasitetsgrense. StyreWeb som hjelpemiddel var et bra valg, og dette kan trolig utnyttes enda bedre gjennom opplæring både for styret og for regionstyrene. Dette kan avlaste sekretariatet for en del administrative oppgaver.

Ordningen med godtgjørelse til presidenten er godt begrunnet, selv om vi snakker om frivillig arbeid. Mye faller naturlig på presidenten, også av oppgaver som ellers kunne ha blitt ivaretatt av et større sekretariat. Siste året er det etablert flere underutvalg under styret. I det videre arbeidet vil disse kunne avlaste både sekretariatet og presidenten.

Gjennom våren 2020 ble styret kjent med å holde videomøter. Dette er en effektiv måte hvor vi ikke bare kan spare reisetid, men også kostnader. Styret vil fortsette med å holde noen av møtene på video, men mener fremdeles at fysiske møter er nødvendig fra tid til annen.

2.2 Kontingent og inntekt fra arrangementer
Medlemskontingenten ble ved årsskiftet 2018-2019 økt fra 300 til 330 kr per hovedmedlem. Det var første gang på mange år at kontingenten ble satt opp, og det vakte få reaksjoner fra medlemmene. Likevel er innsikten fra medlemsundersøkelsen at mange ønsker seg mer verdi for pengene de betaler til foreningen. Tydeliggjøring av hva pengene går til, og økt verdi for medlemskap, bør være prioritet i årene som kommer.

2.3 Samarbeidspartnere
Foreningen kan gjøre mer med større ressurser. Dagens sponsorer anerkjenner virksomheten, og særlig Arcus bidrar mye. Presidenten og sekretariatet har årlige samtaler med nåværende og potensielle sponsorer. Det bør være et mål at samtlige aktører som baseres seg på norsk akevitt bidrar med støtte til foreningen og holder en positiv dialog til felles beste.

Foreningen bør fortsette og videreutvikle samarbeid med andre organisasjoner der dette er hensiktsmessig. Medlemskapet i Norges kulturvernforbund har vært svært nyttig, og gjennom dette har vi kommet i kontakt med for eksempel Bygdekvinnelaget. Andre foreninger, som Bryggeri- og drikkevareforeningen, er også nyttige å ha kontakt med.

3. Gode og attraktive medlemstilbud
De siste årene har det vært omfattende endringer i hvordan Norske Akevitters Venner kommuniserer med medlemmer og ikke-medlemmer. Dette skyldes både et økt fokus på kommunikasjon, samtidig som teknologien står oss bi i å tilby nye, smarte og billige kommunikasjonsformer.

Medlemsbladet AquaVIT har så langt, og er fremdeles, det viktigste bindeleddet til det store flertallet av medlemmer. Mye tyder på at dette vil fortsette også i kommende periode.

3.1 AquaVIT
Foreningen har gjennom årene satset betydelige midler på å utvikle medlemsbladet. Bladet er ikke en konkurrent til nettsidene, men oppleves som et supplement. Medlemsundersøkelsen viser at medlemmene setter pris på bladet i sin fysiske form, og at de fleste leser omtrent alt i hver eneste utgave.

I kommende periode bør innholdet i AquaVIT videreutvikles. Innhold det bør legges større vekt på fremover er medlemsstoff, regionalt innhold, fokus på autoriserte serveringssteder og produkttester. Medlemsundersøkelsen ga oss mange gode forslag til innhold som kan benyttes i årene fremover.

3.2 www.norsk-akevitt.org
I perioden 2015-2020 har det blitt brukt betydelige midler på oppgradering av foreningens nettside. Gjennom to perioder, der ulike selskaper har vært involvert, har nettsidene fått en betydelig fornyelse. Interaktivt akevittkart, ny nettbutikk, akevittoversikt og medlemssider er blant tingene som har kommet til denne perioden. Som et resultat av nitidig arbeid er nettsidene våre nå blant de første treffene man får i søkemotorer når man søker etter akevitt eller akevittrelaterte søkeord – noe som bidrar til å posisjonere Norske akevitters venner som en uhildet akevittekspert.

Arbeidet med nettsidene er ikke et engangsprosjekt, men et arbeid som må fortsettes også i kommende periode. Det gjelder både kontinuerlig oppdatering av akevittoversikten, publisering av nyheter og videreutvikling av eksisterende innhold, for eksempel oppskrifter og medlemssidene.

3.3 Produkter og nettbutikk
Nettbutikken representerer en viktig servicefunksjon for medlemmene, i tillegg til at den gir noe økonomisk utbytte. Etter nye nettsider ble ferdigstilt, er nettbutikken mer besøkt og driften fungerer bedre.

Det er imidlertid behov for, og store muligheter i, en fornyelse av produkttilbudet. De siste årene har nettbutikken kunnet tilby bøker, glass og noen akevitteffekter i form av for eksempel slips, forkle, skyggelue og sjal.

Det bør være lav terskel for uttesting av nye produkter i nettbutikken, såfremt det kan forsvares økonomisk å ta inn et mindre testparti. Medlemmene skal også ha mulighet til å komme med innspill og forslag til nye produkter, men produktene må være av en viss kvalitet og ha noen form for tilknytning til akevitt, akevittarrangementer eller møter rundt bordet. Det skal med andre ord ikke settes logo på «hva som helst» for å øke salget.

3.4 Digitale kanaler
Foreningens tilstedeværelse på Facebook har de siste årene gått fra å være et tidvis tilfeldig venstrehåndsarbeid administrert av dem som har tid, til å være et målrettet arbeid med én hovedansvarlig. Denne målrettingen har ført til at antallet følgere på siden har steget med 40 % de siste to årene, og det totale antallet nå nærmer seg antall medlemmer i foreningen. Det er likevel grunn til å tro at majoriteten av følgerne på Facebook ikke er medlemmer i foreningen (ennå). På tross av dette, har følgere på Facebook verdi i det at vårt formål er å fremme kunnskap – dette begrenser seg ikke kun til medlemmer.

Arbeidet videreføres, og dersom nye krefter kan og vil bidra ønskes dette velkommen.

Norske Akevitters Venner har også en konto på Instagram, med en relativt liten følgerskare per nå. Denne kanalen er tradisjonelt brukt av yngre målgrupper enn Facebook, og er i hovedsak bilde- og videodrevet. Arbeidet med Instagram videreføres, og kan med hell styrkes dersom det finnes ressurser for det.
Andre digitale kanaler vurderes fortløpende.

3.5 Andre kanaler
I skrivende stund er det nylig igangsatt produksjon av podkasten Akevittpodden.

Gjennom Akevittpodden er håpet å spre kunnskap på en ny måte (gjennom lydfiler), som enkelt kan konsumeres av den enkelte uten å måtte delta på arrangementer eller foredrag. Videoforedrag/-konferanser har vært vurdert, men er per dags dato ikke prioritert ettersom dette stiller høye krav til teknologi og utstyr, og fordi en av våre hovedsponsorer (Arcus) nylig har tatt denne rollen – og gjør det såpass godt at Norske Akevitters Venner ikke ønsker å presentere noe konkurrerende tilbud p.t.

Nye kanaler som måtte dukke opp eller bli aktuelle, vurderes fortløpende. Norske Akevitters Venner bør tilstrebe å være tilgjengelig der medlemmer og potensielle medlemmer er, og ha formålsparagrafen i bakhodet når det vurderes om og hvordan nye kanaler skal tas i bruk.

6. Kunnskapsformidling
6.1 En uhildet akevittekspert
Norske Akevitters Venner skal tilstrebe å være produsentnøytrale, og sørge for at mangfoldet av produsenter kommer frem i alle situasjoner der dette er naturlig.

6.2 Autoriserte serveringssteder for norsk akevitt
De akevittautoriserte serveringsstedene skal i samarbeid med støttespillere utvikles til et landsdekkende nett av serveringssteder som profilerer norsk mat- og drikkekultur og vårt nasjonalbrennevin overfor norske og utenlandske gjester.

Gjennom et gjensidig samarbeid mellom Norske akevitters venner og de autoriserte serveringsstedene, skal den norske mat- og drikkekulturen og bordets gleder spres til enda flere. Norske Akevitters Venner ønsker også å støtte spesielt opp under serveringssteder som har en tydelig profil der akevitt har en naturlig plass, og bidrar gjerne med vår kunnskap dersom dette er ønsket. Samtidig er det et ønske om kunnskapsdeling også andre veien, for eksempel gjennom deling av oppskrifter til våre medlemmer.

6.3 Foretrukken ekspert i akevittsammenheng
Norske Akevitters Venner skal være den foretrukne informasjonskilden og referansepartner ved artikler om norske akevitter i mediene.

Dette betyr både at vi skal tilstrebe å si ja til alle muligheter vi får til å stille opp i media, og at vi utnytter muligheter som dukker opp til å kontakte media proaktivt for å posisjonere oss som akevittekspert.

6.4 Andre fora for kunnskapsformidling
Vi bør jobbe for en større aksept for den jobben foreningen gjør for bransjen. Dersom ressurssituasjonen tillater det, og anledningen byr seg, skal foreningen og dens medlemmer tilstrebe å gjøre seg tilgjengelig for kunnskapsformidling også i andre situasjoner. Dette kan innebære et mer formalisert samarbeid med produsenter i forbindelse med innspill i produktutvikling eller annen bistand, eller det kan være i forbindelse med foredragsvirksomhet og kursing.