Lysholms Høytid Juleaquavit

Mange mener at det var på høy tid at også den lysholmske resepten ble benyttet i en juleakevitt, og nå har det skjedd: i Vinmonopolets septemberslipp 2022 kom Lysholms Høytid Juleaquavit. Dette er en moderne akevitt inspirert av Trøndelags farger og smaker. Den uslåelige kombinasjonen av tørket frukt og sjokolade bringer julehøytiden inn i hver dråpe.

Lysholms Høytid Aquavit er utviklet i samarbeid med styret i Norske Akevitters Venner – region Nidaros, sammen med etterkommerne etter selveste Jørgen B. Lysholm. Akevittkjennerne har vært med på smakinger underveis i prosessen og bestemt lukt- og smaksprofil sammen med produktutviklerne i Anora. «Tiltalende», «rund» og «verdig» var ord som dukket opp da smakspanelet vurderte vinneroppskriften i april 2022.

Lysholms Høytid Aquavit er fyldig og fruktig, og skreddersydd for de viktige anledningene hvor en ønsker det lille ekstra. Høytid kan være så mangt, fra de tradisjonelle høytidene som jul og påske, til det å samles rundt bordet og nyte et ekstra godt måltid sammen.

Basert på originalresepten som går tilbake til 1821, har produktutviklerne latt seg inspirere av de gode og rike smakene som hører høytidene til. Smaken er fyldig og rik, med innslag av fruktighet og mørk sjokolade – noe som kan gi assosiasjoner til konfektsjokolade som Plomme i madeira.

Akevitten har et tydelig fruktig preg som kommer fra tørkede tindvedbær. Bærene er maserert i sherry over tid for å trekke ut de delikate og unike smaksnotene fra de gule, syrlige bærene. Tindvedbær, ofte kalt for Nordens pasjonsfrukt, vokser naturlig langs Trondheimsfjorden. Fruktighetene er balansert med fete, mørke sjokoladenoter som kommer fra uttrekk av kakaobønner.

Krydderne i Lysholmresepten, karve fra Inderøy og eksotisk stjerneanis, gir akevitten varme kryddernoter som karve, sitrus, anis og lakris. Ett års fatmodning på sherryfat gir avrunding av krydderne og innslag av vanilje, karamell og nøtter.

Lysholms Høytid Aquavit nytes sammen med det beste en har av lokale matretter og råvarer.

Lukt: Fyldig og fruktig aroma med innslag av fattoner, krydder, tindved og kakao.
Smak: Rund, fyldig og fruktig smak med innslag av fattoner, krydder, tindved og kakao. Lang ettersmak.

Jørgen Bernhoft Lysholm (1796-1843)
Entreprenørskap og innovasjon preger Lysholms mer enn 200 år lange historie. Jørgen B. Lysholm Brænderi og Destillasjonsfabriker ble etablert i Trondheim i 1821 av forretningsmannen med samme navn. Han var kjemiker og den første i Norge som tok i bruk nye destillasjonsmetoder som ga både renere brennevin og en mer effektiv fremstillingsprosess. Brenneriet ble internasjonalt anerkjent for produkter av særlig høy kvalitet og de originale reseptene fra Trondheim benyttes den dag i dag.
Familien Lysholm var velstående handelsmenn i Trondheim, og de første kom fra Flensburg på 1600-tallet. Den mest kjente i familien er nok uten tvil Jørgen Bernhoft Lysholm som etablerte sin egen sprit- og brennevinsproduksjon i 1821.

Jørgen Bernhoft Lysholms far, Nicolay Lysholm, var stadthauptmann og justisråd. Sammen med sin bror Johan Mølmann, etablerte han et såpekokeri på eiendommen Lysholmsminde (Devlehavn) på Fagerheim på Ladehalvøya. Interessen for kjemisk-industriell produksjon smittet over på sønnen, og han utdannet seg etter hvert innen kjemisk teknologi i Berlin. I Berlin lærte han blant annet om destillasjon av Johann Heinrich Leberecht Pistorius (1777-1858). Pistorius var interessert i brennevinsbrenning, spesielt brennevin basert på potet, og i 1817 oppfant han den Pistoriske kolonne der han seriekoblet flere brennevinspanner (pot stills). 21. mars 1817 søkte han om patentet «Ausdrückliche Recht zur Anwendung und Fertigung eines eigentümlichen Brenn-Apparats». I patentet var det også beskrevet flere såkalte deflegmatorer; det vil si en serie kondensatorer som bidrar til fortetting av dampen i destillasjonsapparatet. Dette førte til sterkere og renere sprit enn tidligere, og i tillegg gjorde produksjonsmetoden at spriten ble billigere. Utviklingen av kolonneapparater (blant annet det som benyttes på Atlungstad) er en videreføring av den Pistoriske kolonnen der klokkebunnene står for prosessen.

Narum Brænderi var ett av de seks andelsbrenneriene på Toten. Det ble grunnlagt i 1857, på grunn som tilhørte Faut-Narum (nedre)
i Kolbu, og brenneriet brukte en Pistorisk kolonne. Kolonnen står nå på Domkirkeodden – en del av Anno-museene i Hedmark. Deflegmatorene er de runde konstruksjonene i midten av bildet til høyre. Foto: LO Ørjasæter.

Tilbake i Trondheim
Vel hjemme igjen etablerte han som nevnt Jørgen B. Lysholm Brænderi og Destillasjonsfabriker – ett av de mest moderne brenneriene på den tiden. Jørgen B. Lysholm var trolig den første i Trondheim som ble fotografert. I 1843 er han og hustru Hedevig Brøcher Lysholm portrettert sammen med sine barn Nicolay Lysholm og Martha Angell Lysholm. Lysholm var på denne tiden plaget av gikt og sår på en fot. Han reiste på kuropphold til Wiesbaden i Tyskland, men døde 24. september i Frankfurt mens han var på vei hjem, bare 47 år gammel.

Familien Lysholm fotografert i 1843, ikke lenge før Jørgen B. Lysholm døde. Lysholms brenneri (t.h.) ble etter hvert flyttet til Olav Tryggvasonsgate 26 i Trondheim. Bildet er fra cirka 1880.