Gjenskapte akevitt fra 1890

Det er mange som er interessert i akevitthistorien – som her til lands startet nøyaktig den 13. april i 1531. Fra tid til annen gjenskapes akevitter som gikk ut av historien for mange år siden. I motsetning til en del andre drikkevarer, kan akevitt gjenskapes – så lenge destillatøren har tilgang til originaloppskriften. I septemberslippet 2026 skjedde nettopp dette – og Atlungstad Sælid Aquavit kom i Vinmonopolets hyller.

Atlungstad Sælid Aquavit er en smak av norsk brennerihistorie og basert på en originalresept fra Mathias Magnussen, som var brennerimester ved Sælid Brenneri fra 1889 til 1897. Her har Atlungstad Håndverksdestilleri hentet frem en liten, men viktig del av den norske brennerihistorien – og gitt nytt liv til en oppskrift som har røtter mer enn 130 år tilbake i tid.

Mathias Magnussen var brennerimester ved Sælid Brenneri fra 1889 til 1897. Innholdsfortegnelsen i Magnussens reseptbok (circa 1890) viser at Sælid Brenneri hadde mange akevitter; Aquavit Linje, Aquavit No. 1 og No. 3, en egen taffelakevitt samt akevitter som var lagret i henholdsvis fem, ti og tjue år. En akevittprøve til Oslo-firmaet P.A. Larsen er også beskrevet. Foto: Romain Jourdan.

Sælid Brenneri, også kjent som Sælid Spritfabrikk, lå på Sælid gård i Vang ved Hamar. På slutten av 1800-tallet var Sælid et av Norges store potetbrennerier. Hedemarken var selve tyngdepunktet for norsk brennerivirksomhet, og på 1890-tallet var Sælid blant de største produsentene av råsprit i landet. Sammen med blant andre Atlungstad, Løiten og Holmen, sto de største brenneriene i Mjøsregionen for en betydelig del av Norges samlede spritproduksjon.

Det hele startet i 1825 da Gudbrand Pedersen Skjeseth bygde et lite brenneri på gården han overtok i 1798. Brennevinsproduksjon hadde da vært lov siden 1816. Sønnen Ole Gulbrandsen Sæhlie overtok gården i 1829, og utvidet brenneriet. I 1830-årene begynte de med også med destillasjon – det vil si utvikling av brennevin basert på spriten. Dette ble etter hvert stor inntektskilde for gården.

Andreas Olsen Sæhlie (1832-1896) malt av Knud Larsen Bergslien. Maleren var nevø av Nils Bergslien som blant annet har malt Julereia. Utsnitt av Julereia brukes hvert år på etikett og eske til Arvesølvet Juleakevitt.
Copyright: Elverum kommunes kustsamling, Helge Væringsaasens samlinger/DigitaltMuseum, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=89508965

Etter hvert overtok Andreas Sæhlie gården og brenneriet, og etter 1864 var det nye utvidelser. Da eieren døde i 1896, besluttet arvingene å selge brenneri og destillasjon – og det var kun brennevinshandlere i Christiania som ble invitert til å kjøpe aksjer. Dette dannet grunnlaget for A/S Sælid Spritfabrik. Etter en tid ble brenneriet kjøpt tilbake av lokale interesser, Brænderiens Forening, og aksjene ble fordelt mellom medlemsbedriftene; Løiten, Vang, Lysholm, Atlungstad, Stjørdalens og Sundnæs samt A/S Oplandske Spritfabrik som var en sammenslutning av 15 brennerier. Fra 1955 ble Sælids kvote produsert på Løiten, og Sælid Spritfabrik fusjonerte med Løiten i 1957-1958. Selskapet ble oppløst i 1959.

I dag lever historien videre i Atlungstad Sælid Aquavit. Med utgangspunkt i Mathias Magnussens originale resept, bevares forbindelsen til tiden da potetbrenneriene på Hedemarken var en sentral del av norsk landbruk, industri og akevittkultur.

Les mer her.

Kilde: Atlungstad Håndverksdestilleri/Wikipedia/Lokalhistoriewiki

Publisert i