Eske Bille og den første akevitten

Den første omtalen av akevitt i Norge er fra 1531 i et brev fra lensherren på Bergenhus, Eske Bille (1480-1552), til erkebiskop Olav Engelbrektsson som hadde hovedsete i erkebispegården i Trondheim. Brevet er datert 13. april og lensherren skriver at han sender med Jon Teiste noe vann som kalles «Aqua vite» og som hjelper mot allslags sykdom et menneske kan ha innvortes.

Passasjen som omhandler akevitt er ikke bare enkel å forstå:
Kiere herre werdis ether nade wiide att ieg szende ether nade nogit watn mett Jonn Teiste som kallis Aqua vite och hielper szamme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indwortis. Jeg wille gierne szendt ether nade mere ther aff nw staaer icke wrtherne her att bekomme som thett schall giøris aff meenn ther som ether nade ther aff kandt giøris behoff wdj framtiidenn schall ether nade well fange forthij ieg haffuer nw forscreffuit meg wrther ther tiill

En del av Eske Billes brev, skrevet 13. april 1531. Ordene Aqua Vite finnes i nest siste og siste linje. Foto: Riksarkivet.

Innholdet i brevet dreide seg egentlig mest om politikk og et lite sammendrag gjengis her: Esge Bilde forsikrer Erkebiskop Olaf af Throndhjem, at han paa bedste Maade skal forhandle hans Sager hos Kong (Frederik I) og være hans Smaasvend Nils Jonssön behjælpelig til at faa Kongens Brev og til atter at faa Befordring hjem; ifölge Efterretninger fra Holland er ingen Feide fra Kong Christiern (II.s) Side at befrygte dette Aar, især da Keiseren har berammet en Herredag i Köln til Sommeren, navnlig til Behandling af Religionssagerne; han udtaler Önske i Erkebispens Komme til Bergen förstkommende Sommer for at holde Retterthing, oversender ham en Kopi af sin Overenskomst med Biskop Olaf (Thorkelssön) af Bergen angaaende hans Domkirkes Nedrivelse, samt giver ham nogle Forklaringer om det ham med Jon Teiste tilsendte Vand, der kaldes Aqua vitæ.

Det sies for øvrig at erkebiskopen bodde mer eller mindre fast på Stinvikholm slott fra 1530. Slottet ble påbegynt i 1524 og sto ferdig i 1532, men det var beboelig fra 1527. Dette vet en da erkebiskopen daterte og sendte et brev fra slottet dette året. Det er med andre ord mye som taler for at den første norske akevitten ble levert på øya som ligger i Skatval i Stjørdal kommune. Dagens versjon heter Steinvikholm Aquavit og er nok mye mer behagelig for ganen enn dette livets vann som Norges siste katolske erkebiskop ble utsatt for.

Hvem var så Eske Bille?
Eske Bille (eller Esge Bilde), sønn av Peder Bille og Anne Knudsdatter Gyldenstierne, ble født i Danmark cirka 1480 og døde 9. eller 11. februar 1552. I løpet av karrieren var han både diplomat, rikshovmester og lensherre.

Så langt en vet, lot ikke Eske Bille seg portrettere. Eske Bille var av det som kalles dansk uradel og slektens våpenskjold har et vesselhorn (av visent, det vil si europeisk bison) i hjelmtegnet og en «villmann» holder skjoldet.

Fra 1510 til 1514 var han lensherre på Københavns slott, og deretter ble han lensherre på Hagenskov på Fyn. Han kom tidlig på kant med den selvrådige bondebefolkningen i Båg herred og dermed også med Christian II, som til slutt tok lenet fra ham. Frederik I ga ham lenet tilbake, og han ble tatt opp i det danske riksrådet i 1523. I 1529 ble han sendt til Bergen som lensherre for å sikre Norges forbindelse med Danmark under de urolige forholdene. Eske Bille opptrådte med fasthet i denne stillingen, overfor både kong Christian IIs tilhengere og erkebiskop Olav Engelbrektsson i Trondheim, som han søkte å knytte til Danmark.

Stillingen ble farligere etter kong Frederiks død. Det lyktes ham likevel å fastholde besittelsen av Bergenhus slik at det norske riksrådet kun fikk råde over festningen inntil en ny konge var på plass. For å trygge festningen fikk han revet flere kirker i nærområdet.

Da han ville dra til det avtalte kongevalg i Danmark i juni 1534, ble han tatt til fange i Øresund av et orlogsfartøy fra Lübeck, som følge av at den såkalte grevefeiden hadde brutt ut. Inntil november 1535 måtte han oppholde seg i et slags fangenskap.

Slik forholdene var, var han ikke lenger bundet av sine troskapsløfter, og etter et møte med Christian III i Danmark vendte Eske Bille tilbake til Norge for å virke for den nye kongen. Christian III hadde på dette tidspunktet tatt så godt som hele Danmark i besittelse.

Da Eske Bille en tid etter ville dra til Trondheim for å delta i en herredag som erkebispen hadde utskrevet, ble han fanget underveis av erkebispens folk og atter holdt i fangenskap i lang tid, mens erkebispens folk forgjeves prøvde å overta Bergenhus. Eske Bille ble igjen løslatt mot å forplikte seg til å overdra Bergenhus til det norske råd, men personlig hyllet han Christian III på samme måte som den sønnafjelske riksrådsfløyen hadde gjort. Han fortsatte energisk å fremme Christian IIIs interesser, inntil erkebispen i 1537 måtte forlate Norge, som på det tidspunktet var blitt nært knyttet til Danmark.

Da Eske Bille kom tilbake til Danmark i 1537 hadde reformasjonen allerede blitt gjennomført der i landet. Hans egen bror, biskop Ove Bille, var satt i fengsel. Selv om Eske Bille selv var katolsk, møtte han mye velvilje fra Christian III og fikk meget betydelige stillinger. Ved kroningen i 1537 ble han slått til ridder. Han deltok i 1538 i fyrstemøtet i Braunschweig, og senere i forskjellige viktige diplomatiske utsendelser. I 1547 ble Eske Bille rikshoffmester, en stilling som han beholdt til sin død.

Originalteksten i Eske Billes brev til erkebiskopen finnes her: https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10310&s=n&str=aqua%20vite

Les også om utdelingen av den første Eske Bille-prisen: https://norsk-akevitt.org/eske-billes-pris-til-gotmar-rustad/

Kilder: Diplomatarium Norvegicum/Wikipedia/Norsk biografisk leksikon/Store norske leksikon/Lokalhistoriewiki

Logg inn