Går over til lokal karve

Norsk akevittproduksjon, og destillatør Halvor Heuchs inntreden i denne, skal ha mye av æren for at karvedyrkingen ble gjenopptatt på 1990-tallet. Da gikk flere karvedyrkere på Inderøy i Trøndelag sammen og Vinmonopolets produksjonsavdeling (senere Arcus og nå Anora) gikk over fra import til lokal karve. Det ble også gjort et karvedyrkingsforsøk på Toten, men dette rant ut i sanden. Siden har det dukket opp flere karvedyrkere, blant annet i Revetal i Vestfold. Nå er naboen til Atlungstad Brenneri, Svea gård, i full gang med karvedyrking. Det er Morten Nordstad som eier gården, og den bestyres av Kjetil Skinnehaugen.

Lokal karve ved Fjetreåa. Foto: Romain Jourdan.

Venter på høsten
– Karven er klar til høsten, men vi vet jo ikke hvordan innholdet av eteriske oljer blir. Dersom dette er på plass, ønsker vi å bruke så mye lokal karve som mulig, forteller Romain Jourdan på Atlungstad Håndverksdestilleri.
– Dekker produksjonen 100% av det dere trenger?
– Ja, dyrkingsarealet på 15 mål er stort nok, så her er det bare å vente på innhøstingen til høsten, sier Jourdan.

Vann fra Mjøsa (i bakgrunnen) og karve fra naboen. Det må bli bra akevitt (sammen med lokale poteter). Foto: Romain Jourdan.

Må høstes på optimalt tidspunkt
– Karve modnes litt etter litt, og en må derfor høste på det mest optimale tidspunktet, forteller Halvor Heuch.
– Det interessante blir analyse av de eteriske oljene og forholdet mellom disse. Karve inneholder karvon og limonen der sistnevnte gir sitrustoner. I en optimal karve bør det være overvekt av karvon, sier Heuch.

Fakta:
Karve (carum carvi)

Karve er kanskje den mest kjente av alle nyttevekstene. Karve er en opptil 60 cm høy plante med kantet, grenet stengel. Bladene er lysegrønne, de sitter spredt og blomstene er hvite eller svakt røde og sitter i skjermer. Karve er svært lett å kjenne på den sterke krydderlukten om en gnir bladene mellom fingrene.

Økologisk karve fra Nordgard Aukrust i Lom. Produsenten har også andre krydder og urter som egner seg godt i matlaging og drikkeproduksjon. Foto: Nordgard Aukrust.


Karvefrø har helt fra oldtiden vært regnet som godt for fordøyelsen og til å drive ut «vind». Karvekål kokt i melk kurerte slapphet, karvete hjalp mot forkjølelse og blærekatarr, og det første måltidet en barselkvinne fikk, skulle være karvekål. Karvekål er de unge bladrike rosettene samt den øverste delen av rotstokken. Karve er rik på vitamin C og inneholder 14 til 20 prosent fettoljer, 4 til 7 prosent eteriske oljer, hvorav 50 til 60 prosent er karvon (C10H14O) og limonen (C10H16).
Om en legger frøene i sprit, får en et litt urte-bittert, svakt brennende gult maserat som ikke smaker særlig godt. Destillasjon av frøene gir derimot et destillat som minner litt om sitrus og pomerans som etterfølges av den typiske duften av karve. Det er terpenen karvon som gir destillatet karvekarakteren. Limonen har en fin duft av sitrus.
Karve er antakelig det viktigste krydderet i akevittene våre, og for at brennevinet skal kunne kalles akevitt, må hovedkrydderet være karve og/eller dill.

Kromatogram (analyseresultat) av Inderøy-karve. Den første toppen er alkohol (etanol). Deretter kommer limonen og til slutt karvon.

Du kan også høre litt om karve i Akevittpodden.