En akevitt for gjæstene
Det skulle gå rundt 324 år før Stortorvets Gjæstgiveri fikk sin egen akevitt. Serveringsstedet holder til i en bygning som sto ferdig rundt år 1700 med byggherre og eier Anders Hansen Holst i spissen. Adressen i Grændsen var den gang en forstad til Christiania, og det som i dag er Stortorvet, var mest for en sump å regne fram til 1736 da byens borgere ble utkommandert med hakker og spader for å planere området.
I dag er Stortorvets Gjæstgiveri der mange opp gjennom årene har nytt en porsjon (eller to) med lutefisk samt tilhørende øl og akevitt.
«Prosjekt akevitt»
«Prosjekt akevitt» startet i februar 2024 da Thomas Thoresen-Larsen i brennevinsdistributøren Spivi (en del av Rekom Group som eier Stortorvets Gjæstgiveri) satte seg ned sammen med restauratør Kai-Roger Larsen og designer Magnus Aspelin for å se på muligheten for en egen akevitt til serveringsstedet på Stortorvet i Oslo.
– Ønsket var en akevitt med egen identitet – og så skulle den også være tilpasset julemat samt andre retter som Stortorvets Gjestgiveri serverer. Akevitten skulle heller ikke være for skarp, da vi også ønsket at den kunne være en introduksjonsakevitt for turister og andre som har et mer fjernt forhold til nasjonalbrennevinet, forteller Thoresen-Larsen.
– Neste spørsmål var hvilken produsent vi skulle velge. Her var ønsket en produsent med stor fagkunnskap og fleksibilitet, og valget falt på MEIR Distillery i Vestby som drives av Ivan Abrahamsen.
Tre varianter – og ingen promotering
Etter en tid kom tre varianter på bordet. Det ble smakt, smattet og diskutert, og til slutt ble en enige om hvilken variant som passet best sammen med den opprinnelige ideen – noe som resulterte i tapning av cirka 2.000 flasker med MEIR Gjeste Akevitt. Akevitten kom i Vinmonopolets hyller i starten av september – i god tid før lutefisksesongen på Stortorvets Gjæstgiveri, og var MEIR Distillerys første leietapning.
– Med en bryllupsgin friskt i minne, måtte vi også være forsiktige med hva som sto på etiketten, sier Thoresen-Larsen.
Det ble derfor besluttet av ordet Stortorvet ikke skulle være med på etiketten, som blant annet viser et gammelt kart over Oslo samt en tegning av bygningen. Her måtte en også trå varsomt, da det eksisterer flere strektegninger der noen er beheftet med opphavsrett. Farger og font (skrifttype) er detaljer som en finner igjen på serveringsstedet.
– Vi ønsket å gjøre et skikkelig stykke håndverk der vi ikke havnet i en situasjon som kunne føre til negativitet rundt Stortorvets Gjæstgiveri, sier Thoresen-Larsen.
Lukt og smak
MEIR Gjæste Akevitt har en tydelig lukt av karve, krydder og fataroma, og disse elementene går også igjen i smaken – som ender i en lang og bløt ettersmak.
Selv om karven er fremtredende, inneholder akevitten også koriander, fennikel, paradiskorn, orrisrot, kanelblomst, sitron og appelsin, hetvin, boisé og en smule sukker.
