Kringler Gårdsdestilleri åpnet

Fredag 25. oktober 2024 var det duket for storstilt åpning av Kringler Gårdsdestilleri i Nannestad, Dette er Norges andre destilleri med tradisjonelle skotske pot stills. Det første var 67 North Distillery i Rognan, og på Kringler er det Forstyhs (A. Forsyth & Son etab. 1890) som har levert utstyret. Destilleriprosjektet startet for cirka to år siden, og pot stills med tilhørende utstyr er nå på plass i et eget bygg på Kringler Gjestegård.

Gården har fra før eget gårdsbryggeri, etablert i 2015, og tanken på et eget destilleri oppsto da Hans Kringler Opsahl studerte brygging og destillasjon ved Herriot-Watt University i Edinburgh, Skottland. Han var ferdig utdannet i 2018, men ble i Skottland noen måneder ekstra for å lære mer. Han arbeidet også som destillatør hos ginprodusenten Sipsmith i London.

Familien på Kringler: Fra venstre gründerne Helge Opsahl og Hilde Olstad, destillatør Hans Kringler Opsahl og Eirik Opsahl Størdal. Sistnevnte er svigersønn og daglig leder på Kringler Gjestegård.
Foto: LO Ørjasæter.

Vel hjemme ble destilleritanken ytret overfor foreldrene, en idé som falt i god jord. Etter en byggeperiode på to år står anlegget ferdig, der hovedproduktet skal være whisky. Det første brennevinet fra Kringler Gårdsdestilleri ble likevel en gin av typen London Dry, og etter hvert dukker det også opp en akevitt. Og whiskyen? Ifølge regelverket må whisky modnes i minst tre år for at produktet kan kalles whisky. Det er derfor bare å smøre seg med tålmodighet til høsten 2027.

Ekte skotsk
Som nevnt er dette (så langt vi vet) det første destilleriet i Norge der destillasjonsutstyret er produsert i Skottland – og følgelig er identisk med pot stills en ser på skotske whiskydestillerier. Et whiskydestilleri har som oftest to pot stills; en wash still og en spirit still. På Kringler har wash stillen et volum på 1.500 liter, mens spirit stillen er på 1.000 liter.

– Utgangspunktet er det vi kaller distillers beer, det vil si et øl uten humle. Når det er ferdig gjæret etter 92 timer, er alkoholinnholdet på cirka 8 volumprosent. Når vi har destillert første runde, som på engelsk kalles low wines, i wash stillen, og tatt ut hode og hale, det vil si de delene av destillatet vi ikke vil ha i det ferdige produktet, har alkoholkonsentrasjonen økt til 25 volumprosent i det som heter hjertet i destillasjonen. Etter en runde i spirit stillen er vi oppe i 70 volumprosent på hjertet av destillasjonen, som kalles new make. Da er mengden som vi kan bruke redusert til 180 liter. Det er dette vi legger på fat. Målet er å destillere cirka 10.000 liter new make per år samt noen tusen liter med gin og akevitt, forteller Hans Kringler Opsahl.

Kringler Gårdsdestilleri: Fra venstre: Wash Still, Spirit Safe, Spirit Still, Gin Botanical Basket og to rektifikasjonskolonner. Anlegget er produsert av Forsyths i Skottland. Bak destilleriet (i nedre kant av vinduene samt bak veggen) ligger to Worm Tubs – kjølespiralene – som kondenserer destillatene tilbake til flytende form. Foto: LO Ørjasæter.

Utenfor bygningen står også to worm tubs («ormekar» eller kondensator…) – to store trekar med et kobberrør som kveiler seg fra topp til bunn. Alkoholdampen kommer inn på toppen og kondenserer på vei nedover røret før destillatet havner i ønsket lagringstank. Og kjølevannet? Det tas selvsagt fra elva Leira som renner rett på nedsiden av gården.

Rektifiserer selv
Alle produktene fra Kringler Gårdsdestilleri vil være basert på eget korn, og et eget malteri er også på trappene. Utgangsbrennevinet for whisky (new make) rektifiseres ikke, men for å oppnå kravet om renhet på såkalt landbruksetanol som skal benyttes i gin og akevitt (og også vodka), må spriten rektifiseres. Derfor er destilleriet på Kringler også utstyrt med to rektifikasjonskolonner.

Gin botanical basket
Et annet «tillegg» i destilleriet er en egen gin botanical basket/wapor chamber, det vil si en liten tank av kobber som inneholder et silkar. I stedet for å legge krydder og urter rett i spriten i destillasjonsapparatet, kan en legge krydder og urter i silkaret/-kurven og på den måten få ut de smakene en ønsker.

Vi må også ta med en «installasjon» som ikke er påkrevet i Norge, men som tar seg pent ut i destilleriet. Mellom wash stillen og spirit stillen troner en innretning av messing og glass; en spirit safe eller spritsafe. Her kommer rørene fra pot stillene inn og ved hjelp av en hendel bestemmer destillatøren til hvilken oppbevaringstank destillatet skal gå videre.

Ikke påkrevet? Nei, i Norge betaler produsenten alkoholavgift når flasken forlater destilleriet (eller grossisten). I Skottland og USA med flere, betales alkoholavgiften av destillatet, og dermed også av englenes andel – det som fordamper i løpet av fatmodningen. I andre land er derfor spirit safen utstyrt med hengelås der statens representant har nøkkelen – slik at det ikke skal være mulig å snike unna en skvett eller to.

Destilleriets juvel – og slett ikke nødvendig: Spritsafen. Foto: LO Ørjasæter.

Fatpark
Med mål om å legge inn 10.000 whisky liter på fat hvert år, trengs det en egen fatpark.

– Vi er i startfasen med å bygge opp en fatpark. Den vil i hovedsak bestå av fat på 200 og 250 liter. Noen vil nok også bli på fem hundre liter, men vi går ikke under 190 liter, da dette vil gi raskere modning enn vi ønsker, forteller Hans Kringler Opsahl.

Fatene er i hovedsak fat som tidligere er brukt til bourbon eller sherry.

Hilsen fra kommunen og IN
Ordfører Christian Bendz (H) hilste fra Nannestad kommune og sa at det nye destilleriet var et viktig tilskudd til bygdas næringsliv samt at Kringler Gjestegård var et viktig utstillingsvindu for kommunen.

– Destilleriet er vel også det første lovlige destilleriet i bygda på flere hundre år. Selv er jeg avholdsmann. Nettopp derfor har jeg i dag tatt med varaordfører Karl Arne Leivestad (SP) slik at vi kan få testet destilleriets produkter, sa Bendz.

Det vanket også godord og blomster fra Innovasjon Norge, som har støttet prosjektet.