Bjørnebrøl og bibelbelte

En overskrift egnet til å få mange klikk – såkalte clickbaits? Kanskje, men dette er også navnene på lokale akevitter som aldri har sett snurten av Vinmonopolets hyller. Akevittene kan være utviklet for hoteller, barer og restauranter – eller for venneforeninger og firmaer. Vi har tidligere skrevet om hvordan en kan fikse egne spesialetiketter på en akevittflaske, men denne gangen handler det om noen av «spesialitetene».

Bjørnebrøl!
Bjørnebrøl! er en av husets akevitter for den som frekventerer Hurdalsjøen Hotell & Spa. Bjørnebrøl! er en kraftig, blank akevitt som holder 42 volumprosent alkohol, og smakene er basert på urter fra hotellets egen urtehage. 
Akevitten er produsert av Sundbytunet Bryggeri & Destilleri på Jessheim – et bryggeri og destilleri som åpnet dørene 11.11.2011. I 2021 kom eierne av Himkok inn på eiersiden.

Bibelbelte-akevitt og destilleriet i bibelbeltet
Bakgårdens Bibelbelte Akevitt er akevitten fra 7. oktober 2016 som ble «signet» med en runde rundt Flekkerøya. Og hvor er denne bakgården – jo, et kjent og kjært «vannhull» i Kristiansand. Stedet ble etablert i 1993 av Rune Kaarbø og Gudmund Pedersen. I starten var adressen Tollbodgata 5 (i 30 år), før en flyttet til nye lokaler midt på Torvet i 2023.

Det er ellers verdt å merke seg at det første destilleriet som «tok av» etter at produksjonsmonopolet i Norge ble opphevet i juli 2005, holdt til midt i det en kan kalle «bibelbeltet» – nemlig Agder Brenneri i Grimstad. I dag er navnet Det Norske Brenneri – nummer to blant brennevinsprodusentene her til lands.

Rederakevittene
Norge er (som kjent) en sjøfartsnasjon, og hadde verdens tredje største handelsflåte på 1870-tallet – kun slått av Storbritannia og USA. Også før oljen, var havet en stor arbeidsplass for nordmenn, enten det var hvalfangst, tungtransport over Atlanterhavet eller kystfart og fiskerier.

Mange skipsredere ønsket å ha egne akevitter, og produksjonsavdelingen i AS Vinmonopolet bidro med en rekke akevitter med modning ombord på skipene til de forskjellige rederiene.

Rederiet Wilh. Wilhelmsen står i en særklasse her. Allerede fra oppstarten av Vinmonopolet, bidro rederiet til at Lysholm Linie Aquavit krysset Ekvator to ganger på modningsferden. I våre dager heter rederiet Wallenius Wilhelmsen – og de tar fortsatt med akevittfat, nå plassert i en container på dekk, på en fire måneders rundreise med dobbel krysning av Ekvator – for å sikre at linjeakevitten får rett modning.

Wilh. Wilhelmsen har selvsagt også sine spesialtapninger – akevitt som har krysset «linjen» åtte, 12 og 20 ganger. Redaksjonen har testet – og i 20-gangeren har eika nok tatt overhånd.

Norske Akevitters Venner
Også Norske Akevitters Venner har opp gjennom årene fått produsert akevitter som kun har gått til regioner og/eller medlemmer.

Den første var Skibladnerakevitt som dukket opp i 2001. Dette var en blanding av Gammel Opland og Løiten Linie, tappet på små fat, og transportert fram og tilbake på Mjøsa av Skibladner. Akevitten krysset den gamle fylkesgrensen mer enn 500 ganger.

For at det ikke skulle bli for mange klager fra Trøndelag og Oslo, dukket en ny Skibladnerakevitt opp i 2002. Modningen var som for den første Skibladnerakevitten, og blandingen besto av Simers Taffel og Lysholm Linie. Også her krysset akevitten mellom gamle Hedmark og Oppland mer enn 500 ganger.

I 2009 feiret foreningen de første ti årene med å utgi en jubileumsakevitt, Il Grande Jubilate Aquavite, tappet på en 0,35 liter «kantineflaske». Opplaget var kun på 100 flasker, og blandingen var «de fire store» som hadde ligget ti år på fat; Løiten, Lysholm, Simers og Opland. Karaffelen var designet av Hadeland Glassverk.

I 2014 feiret Norske Akevitters Venner 15 år, og i den anledning ble det laget en ny jubileumsakevitt. Også denne ble kalt Il Grande Jubilate Aquavite – med 15 års fatmodning. Denne ble produsert og tappet på Atlungstad.

Atlungstad Gammel kom i 2016. Dette er egentlig ikke en akevitt, da råvaren i akevitten, spriten, ble brent på Atlungstad Brenneri – og forble der – urektifisert. Resultatet var en sprit som lå tett opptil renhetskravet for «nøytral landbruksetanol», men det manglet bittelitt. Derfor står det heller ingen ting om akevitt på flaskene. Og spriten som dannet grunnlaget; en ren mandelpotetsprit. For den som lurer: Nøytral landbruksetanol er kravet EU setter til sprit som skal bli til for eksempel akevitt, gin og vodka.

Kraftkar – ikke bare en ost
Kraftkar fra Tingvollost er verdensberømt. Akevitten Kraftkar fra Skjåk er nok ikke like kjent, men et eksempel på en spesialtapning – i anledning jubileumsfeiringen til Skjåk Energi i 2019 – og kun tilgjengelig lokalt.

Vi har ellers en Andelsbrevakevitt som fordrer at du kjøper en andel i Atlungstad Brenneris Venner.

Skoleskipet SS «Christian Radich» har også sin egen akevitt. Da fullriggeren feiret 70 år i 2007, ble det tappet 400 flasker av det somskal være en «foredlet linjeaquavit». Etter en rundtur med M/S Texas fra september 2004 til februar 2005, havnet akevitten ombord på skoleskipet for ytterligere modning fra 2005 til 2007 – inkludert førsteprisen i Tall Ships Race fra Torbay til Lisboa.

Til slutt (og her er det mange titalls akevitter som ikke er nevnt) tar vi med Sundnes Jubileums Aquavit. Sundnes Brenneri på Inderøy i Trøndelag, brant potetsprit fra 1844 til 2019 – en tidsperiode på 174 år. I OL-året 1994, feiret Sundnes 150 år, og i den anledning ble det utgitt en egen akevitt «fremstilt av » råkar» (råsprit) fra brenneriet på Inderøy og karve dyrket på Inderøy.» Akevitten var modnet i tre år.

Det kan komme fortsettelser av denne historien…