Lær mer om øl
Øl – tradisjon og mangfold
Hvilke nordmenn som først stiftet bekjentskap med ølets gleder, og når de gjorde det, er ukjent. Men vi vet at vikingene hadde et over middels godt forhold til både øl og mjød. Mjød, som ikke må forveksles med øl, er brygget på honning, vann og gjær og ofte tilsatt krydder eller frukter. Norrøn mytologi er blant de tidlige kildene som omtaler øl i Norge. Her het det at ølet ble skjenket menneskene av Odin selv.
Vikingene gikk til angrep under kampropet «Alu, alu, laukar » – «Øl, øl, løk», trolig med henvisning til ølets berusende egenskaper og forbindelsen det skapte til gudeverdenen - og løkens helsebringende egenskaper. I tillegg til å være et viktig næringsmiddel, hadde også drikken en fremtredende rolle innen religion og i offisielle sammenhenger.
Vikingene kjente jo ikke til den lille sukkersoppen som har for vane å produsere alkohol, så for dem var det naturlig at den rusgivende drikken som oppstod på ganske så mystisk vis, måtte være en gave fra gudene. Skikken med å klinke glassene mot hverandre når vi skåler, stammer også fra vikingene.
Ølhornene skulle klinkes så hardt at det skvatt litt øl over fra det ene kruset til det andre. Dersom en mann viste deg denne tilliten, kunne du være sikker på at ølet ikke var forgiftet.
I Norge med sine fjorder, fjell og daler, fungerte drikkelagene også som ting, der tvistemål og problemer kunne bli løst over ølbollen som gikk rundt bordet. Den enkelte deltaker brakte selv med øl til felles drikke, og vokslys.
I Gulatingsloven hadde man allerede påbudet om at hver gård skulle brygge sterkt øl til jul. Det skulle drikkes jol, og feires at sola snudde. Minst tre naboer skulle samles og bringe en påbudt mengde øl til fellesskapet, og julenatten skulle gardsfolkene drikke sammen til ære for Frøya og Odin, og for godt år og fred.
Mengden av malt skulle tilsvare minst den samlede vekten av husbond og husfrue på gården. Var de kraftige av vekst, kunne nok jula vare helt til påske.
Den som ikke møtte til drikkelag fikk bøter, mens den som i tre år på rad unnlot å brygge øl i henhold til loven, ble forvist fra landet. Kirken fikk halvparten av hans gods, og kongen resten. Det sies at det er slik Island ble befolket. Den eneste måte å unngå landsforvisning på, var å gå til nattverd og bekjenne sin kristne tro!
Motkulturen våkner til liv
Mikrobryggerikulturen tok forsiktig sine første steg i Norge da bryggeripuben Oslo Mikrobyggeri åpnet i 1989. Satsingen var inspirert av den amerikanske mikrobryggerikulturen, som på den tiden fortsatt var ung og under utvikling.
Dette var første gang nordmenn ble introdusert for nye og spennende ølstiler som Pale Ale, Porter og Stout på hjemmebane. Et spirende frø var sådd, og selv om Oslo Mikrobryggeri lever i beste velgående i dag, var det nok litt i tidligste laget for at den norske mikroøl-kulturen skulle slå ut i full blomst.
Fra «kvinnfolkarbeid» til business
Før den industrielle revolusjon var ølbrygging kvinnenes jobb, og den foregikk i hovedsak hjemme på gårdene. Fra 600- tallet ble brygging en stadig viktigere næringsvei for europeiske klostre, og mange kristne predikanter bidro til å spre budskapet om ølets gleder.
Utover i middelalderen økte ølets popularitet, ikke minst fordi vannet ofte var forurenset og usunt å drikke. Øl ble business. Den industrielle revolusjon innebar store endringer for bryggeriene.
Forbedrede dampmaskiner og introduksjonen av termometer og hygrometer gjorde at bryggeriene kunne produsere øl i større kvanta. På slutten av 1800-tallet klarte danske Emil Christian Hansen å dyrke fram ren gjær i Carlsbergs laboratorium. Før den tid var prosessen som omdanner vørter til øl omgitt av mye mystikk, og ingen visste hvordan dette egentlig foregikk. Tidligere var gjæren som regel infisert av bakterier, noe som gjorde det vanskelig å lage holdbart øl. Med innføringen av undergjæret «bayersk» øl fikk bryggerinæringen stor fremgang og antallet bryggerier økte voldsomt. I 1857 var det registrert 343 bryggerier her i landet.
Det var i denne perioden de fleste tradisjonelle norske bryggeriene ble etablert, og det var også da de første alkoholavgiftene ble innført. Et stort forbruk av brennevin på midten av 1800-tallet førte dessuten til at både myndigheter og avholdsbevegelse ønsket en økning i ølproduksjonen.
Den nye norske ølbølgen
«Den nye ølbølgen» oppsto for cirka 40 år siden i Storbritannia. Tradisjonsorienterte engelske ølhunder var redd tyskinspirert, lyst lagerøl skulle fortrenge den klassiske, engelske alen. Mange begynte å brygge selv og snart oppsto mikro- og pubbryggerier.
Bryggetrenden ble oppfanget i USA, blant annet av en mann ved navn Billy Carter, bror av tidligere president Jimmy Carter. Billy, slik forteller i alle fall myten, begynte å bli lei av utvannet Bud, Millers og Coors, og foreslo for broder Jimmy at forbudet mot hjemmebrygging (fra 1920) skulle oppheves.
Som sagt, så gjort. I 1981 ble hjemmebrygging tillatt i USA. «Alle» skulle plutselig ha et «home brew kit», og en ny ølrevolusjon hadde startet. Revolusjonen spredte seg ganske raskt til Australia og Europa, der tusener av småskalabryggerier dukket opp. Overalt lot de seg inspirere av de nye øltypene fra USA. Utgangspunktet var klassiske europeiske øltyper, men med amerikansk malt og humle, gjerne tolket på svært nyskapende måter. Ølet var kraftigere, sterkere, ofte med store humlemengder og ekstremutgaver av røstet malt.
Norske småskalabryggerier, som Nøgne Ø, Ægir og Haandbryggeriet, er sterkt inspirert av moderne amerikansk bryggekultur. Samtidig gjør de som bryggere over resten av verden: leter fram gamle, lokale oppskrifter og pøser på med egne kreative påfunn. Disse norske pionerene har hovedæren for at norske småskalabryggere er blant de mest dristige og kreative i Europa.
Øl og akevitt
Øl og akevitt «har fast følge» og med det mangfoldet vi har av både øltyper og akevitter, kan vi skape mange gode kombinasjoner. Når vi skal matche øl og akevitt, er det igjen om å gjøre å finne balansen mellom smaker. Vi ønsker å oppnå en harmoni og en helhet, fremfor å la én smak utkonkurrere den andre. Lette akevitter bør få følge av relativt lette øl. Lyse akevitter er lagret på gamle fat som gir mindre preg av eik og sherry. Ofte erfarer vi at de passer til lyse, lette øl. Jo mørkere og kraftigere akevitt, desto mørkere, kraftigere øl. Det er med akevitt som med øl, de letteste og lyseste typene passer til lett mat og fisk. Kraftige akevitter med mye krydder og de som har modnet over lengre tid på fat, trenger øl med struktur og sødme. Her vil ofte fruktighet i overgjærede øl også komplettere akevitten godt. Hva drikker vi først – øl eller akevitt? For å få med oss hele smaksbildet i ølet er det lurt å drikke det først, fordi alkoholen i akevitten dominerer over ølsmaken. Øl fukter også munnen slik at stikket av alkohol i akevitten blir dempet i munnhulen. Man opplever da bedre harmonien mellom øl og akevitt og får fram kryddersmaken i akevitten. Mange velger alkoholfritt øl til akevitten, slik at det totale inntaket av alkohol blir mindre.
Serveringstemperatur Temperaturen påvirker ølets smak og aroma. Når ølet kjøles ned dempes smaksnyansene. Lyse, lette øltyper kan være kalde og bør holde 4-6 °C. Komplekst øl bør ha høyere temperatur. Bayer, mørk lager, ale og stout bør holde 10-14 °C til mat.
Valg av ølglass Ulike ølglass er designet for å fremheve ølets karakter med hensyn til skum, utseende, duft og smak. Lyse, lette ølsorter bør ha rette glass med litt høyde. Mørkere og mer komplekse øltyper trives i glass med stor klokke, gjerne et stort konjakkglass eller tulipanformet glass.
Vask av ølglass Hvis ølglasset settes i oppvaskmaskin sammen med annen oppvask dannes en tynn hinne på innsiden som hindrer skumdannelsen i ølet, og vi får flatt øl. Glansemiddel gjør samme skade. Ølglass bør vaskes for hånd i varmt vann med egen børste kun for glass. Bruk gjerne et syntetisk oppvaskmiddel, skyll godt, og la glassene lufttørke.
Skjenking av øl Dersom øl styrtes for raskt i glasset, kan vi miste noe av aromaen i tillegg til kullsyren. Når øl smyges ned langs kanten av glasset, risikerer vi å sitte igjen med et øl helt uten skumtopp. Skummet er viktig for å bevare aromaen og friskheten i ølet. Forskjellige øl og glass krever ulik måte å skjenke på.
Lagring av øl Øl som er filtrert og pasteurisert er ferskvare. Dersom ølet går ut på dato, kan det endre smak og få litt bunnfall, men det er ikke farlig å drikke det. Sykdomsfremkallende bakterier overlever ikke i øl. Overgjæret øl fra mikrobryggerier er ofte ufiltrert og upasteurisert og kan med fordel lagres. Mørke og alkoholsterke øltyper tåler som oftest lengre lagring enn de lyse og svake.
Ølets fiender Luft, varme, lys og fett er ølets fiender. Luft, varme og lys påvirker smaken, mens fett påvirker skumkvaliteten.
