Gammel Opland Juleaquavit
Gammel Opland Juleaquavit så dagens lys i september 2020, og årets utgave er batch nummer tre der etikettfargen er endret fra blå til hvit. Akevitten ble en umiddelbar suksess, og det viser seg at den tradisjonelle Gammel Opland-nyteren, også har tatt juleakevitten til sitt bryst og plasserer begge flaskene blant ribbe og surkål på julekvelden.
Akevitten er basert på de samme destillatene og krydderbilde som «vanlig» Gammel Opland, men fatene som er brukt er avgjørende for smaken. Gammel Opland har en krydderbase som består av mellom fem og ti ulike kryddere der det er karven som er dominerende.
– De yngste andelene i akevitten har ligget på fat i minst fem år, men en stor andel er eldre – helt opp til 14 år, forteller produktutvikler Håkon Haug Urdal hos Anora.
– Mens akevitten tradisjonelt modnes på Oloroso sherryfat, er en større andel av Gammel Opland Juleaquavit modnet på portvinsfat. Dette gir flott balanse mellom krydder, modne fatnoter og fruktighet. Det er også brukt Gammel Opland som er modnet på limousin-eik, noe som gir en fast og elegant struktur på det hele. Med andre ord: En sammensatt, kompleks og elegant akevitt som passer til hele julehøytiden, sier Urdal.
Lukt: Modent fatpreget duft. Vanilje, tørket frukt og nougat. Milde florale toner med lakris og sitrus.
Smak: En rund, elegant og balansert akevitt med kompleks smak av avrundede kryddere fra den unike krydderblandingen som karve, anis, lakris, varm sitrus og orale noter. Den lange fatmodningen på sherryfat gir rike fatnoter som vanilje, krokan og tørket frukt.
Passer til: Nyt Gammel Opland Juleaquavit romtemperert i et tulipanformet glass til tradisjonelle juleretter, til desserten eller til en kopp velbrygget kaffe.
Gammel Opland Juleaquavit har den klassiske alkoholstyrken på 41,5 volumprosent. Anora (tidl. Arcus) markedsfører akevitten via underselskapet Oplandske Spritfabrik ANS.
Oplandske Spritfabrik
Historien om Gammel Opland startet på Gjøvik i 1854, da Holmen Brænderi ble grunnlagt på garden Hunn i Vardal. Bak brenneriet sto bønder fra Vardal, Nes på Hedmark og Toten. Den såkalte interessentskapskapitalen var på 15.000 speciedaler fordelt på 500 andeler. Hensikten var selvsagt å skaffe jordbrukerne i distriktet lettere og sikrere avsetning på poteter og bygg. Brenningen begynte dog ikke før i 1857. I begynnelsen ble spriten kun solgt lokalt, men etter hvert ble det etablert en såkalt destillasjon i Christiania i 1872, grunnet behov for å forbedre kvaliteten på spriten og gå fra salg av råsprit til drikkebrennevin. Destillasjonsbygningen ble bygget i Stenersgaten – der parkeringshuset til kjøpesenteret Gunerius ligger i dag. I 1891 ble brenneriet kjøpt opp av 15 brennerier som gikk sammen fra Mjøsadistriktet, og døpte det om til Oplandske Spritfabrik.
