Damen som «fant opp» potetspriten

Antakelig en helt vanlig mandag, nærmere bestemt 10. juli 1724, kunne grev Magnus Julius De la Gardie og hustru Hedvig Catharina Lillie meddele omverdenen at nummer to i en søskenflokk som snart talte seks, hadde kommet til verden. Den unge damen fikk navnet Eva og hun fikk etter hvert (kanskje urettmessig) æren for å ha funnet ut hvordan en kan brenne sprit av potet.

Allerede som 16-åring ble hun gift med grev Claes Claesson Ekeblad som var medlem av det svenske Riksrådet, og etter hvert fikk paret åtte barn. Som adelskvinne, kunne muligens Eva (som nå hadde etternavnet Ekeblad) gått over i historien som «sin manns hustru», men slik skulle det ikke gå.

Godseier
Som medgift hadde hun fått Mariedals slott og Lindholmens slott, og mannen eide Stola herregård ved Väneren. Det var her hun og ektemannen bosatte seg. Siden herr Riksråden ofte var på reisefot, ble det Eva Ekeblads oppgave å se til eiendommene. Hun deltok også i ektemannens sted ved forskjellige forsamlinger, og hun ble kjent for å beskytte allmuen mot mulige overgrep fra fogdene – etter sigende i bytte mot lydighet. Fogder som ikke oppførte seg, ble også innkalt til den strenge damen og refset.

Vitenskap
I våre dager er det kanskje Eva Ekeblads vitenskapelige virksomhet hun blir husket for. 5. november 1748 meddelte det svenske Vitenskapsakademiet at «grevinnan Ekeblad gjort åtskilliga försök att använda potatis till stärkelse och puder». Prøver og beskrivelser var også sendt over, og resultatet av forskningen gjorde det nå mulig å brenne sprit av potet. Allerede i 1741 hadde Riksrådet, der ektemannen Claes Claesson Ekeblad var med, diskutert hvordan en kunne utnytte den relativt nye planten potet, på en bedre måte – blant annet ved brenne sprit av jordknollen. Saken hadde nok blitt diskutert rundt middagsbordet på Stola herregård, og sju år etter hadde Eva Ekeblad «knekt koden» – det vil si hvordan en kunne omdanne stivelsen i poteten til sukker slik at den kunne gjæres og så brennes. Denne kunnskapen var nok allerede kjent i Tyskland, men den hadde ikke kommet til Sverige. Derfor ble dette Eva Ekeblads oppfinnelse her i Norden.

For det vitenskapelige arbeidet ble hun som den første svenske kvinnen, innvalgt i det svenske Vitenskapsakademiet 3. desember 1748. Det skulle gå 200 år før den neste kvinnen ble funnet verdig til det samme.

I tråd med datidens trender, var Ekeblads forskning praktisk rettet. Utover brenning av sprit av potet, som for øvrig bare var en liten del av arbeidet hun sendte til Vitenskapsakademiet, forsket hun også på hvordan potet kunne benyttes i brød, samt hvordan en kunne produsere stivelse, potetmel, av potet. Hun forsket også på hvordan en laget pudder av potet. Hvorfor? Datidens overklasse prydet seg med parykker, og parykkene ble pudret. Pudderet inneholdt arsenikk, og Ekeblad forsto at pudder av potet muligens var litt mer «helsebringende» enn arsenikk. Hun arbeidet også med hvordan å lage såpe som egnet seg for bleking av bomull.

Norge og potetsprit
I Sverige er Eva Ekeblad mest kjent for de andre anvendelsene av poteten, og dette med potetsprit nevnes sjelden. Det er å anta at grunnen til at hun har blitt mest kjent i Norge for brenning av potetsprit, er at vi la kornspriten «på hylla» til fordel for potetsprit, mens svenskene fortsatte med brennevin basert på kornsprit.

Eva Ekeblad døde 15. mai 1786, nesten 62 år gammel.

Den første versjonen av denne artikkelen sto på trykk i AquaVIT 2/2024.

Kilder: Wikipedia/Aftenposten/snl.no