Information in English Information in English Informaci�n en espa�ol
       Informationen in Deutsch


     Norske Akevitters Venner
     Postboks 119, Manglerud
     0612  Oslo

     Tlf: 23 15 85 00
     Kontortid: 09.00 - 16.00

Våre sponsorer:








     Abonner på våre
nyheter (RSS)
     Abonner på alle
artikler (RSS)

    

Jakten på det perfekte glasset

Drikke er drikke og glass er glass. Det spiller vel slett ingen rolle hva slag glass en bruker bare innholdet er ok? Jo, det gjør faktisk det - og forskjellen fra glass til glass er svært så stor. NAV var med på jakten etter det perfekte akevittglasset.

Tekst og foto: Lars Ole Ørjasæter

Hvor drar en så for å finne et godt akevittglass? Europas glassguru nummer én er Georg Riedel, og han holder til i Kufstein i Østerrike. Riedelfamilen har laget kvalitetsglass i flerfoldige generasjoner, så Kufstein var stedet å dra til da den norske akevitten skulle få sitt eget glass.

Vitenskap
For Georg Riedel er glass vitenskap – og ikke minst fysikk:
– Vi lukter kun de flyktige forbindelsene, og et glass tilpasset brennevin må ha en størrelse og form som gjør at ikke alkoholen tar fullstendig overhånd.
   Men hvordan kommer en så fram til en form som gir full uttelling? Svaret er å sette sammen en gruppe som består av ekspertise på den aktuelle drikken og eksperter fra Riedel. Som sagt, så gjort – og et smakspanel som besto av Bagatelle-sjef Eyvind Hellstrøm, destillatør Halvor Heuch far Arcus, Apéritif-redaktør Aase Jacobsen, restauratør Arne Sunde på Gamle Raadhus, Riedel-importør Tom Howard, Harald Seip fra Arcus og undertegnede ble satt på flyet for å møte Georg Riedel og Kornel Dura fra Riedel.
   På plass i Kufstein ble panelet møtt av 12 utvalgte glass (herav to «norske») som alle inneholdt Lysholm Linie. Deretter begynte en trerunders demokratisk eliminasjonsprosess.
   Det viste seg at panelet var bortimot helt samstemt gjennom de tre eliminasjonsrundene, og vinneren – det vil si glasset – ble umiddelbart til designnummer 4200/100.
   – Hvordan kunne panelet være så samstemt? 
   – Dette skjer nesten hver gang vi arbeider på denne måten, smiler Georg Riedel.
   – Glassets utseende er ikke med i prosessen. Det hele handler om duft og smak, og her er glasset budbringeren. Vi starter gjerne med 30 glass fra porteføljen – glass som vi mener kan formidle det vi er ute etter. Så elimineres glass for glass til vi sitter igjen med ti. Deretter er det ekspertpanelets tur.

Lang prosess
Lenge før ekspertpanelet dro til Kufstein, vandret en destillatør rundt på Hasle i Oslo. Han hadde gode produkter men manglet det optimale glasset.
   – Vi testet en rekke glass, men fant ikke noe som passet. Vi ønsket å finne et glass som både fikk fram akevittkrydderet, fataromaer med innslag av eik og sherry, og som også ga et lite alkoholstikk slik at en fikk et lite forvarsel om at glasset inneholdt noe sterkt. Det hele løsnet ikke før vi kontaktet Riedels importør i Norge, Tom Howard, forteller Halvor Heuch.

Munnblåst – og maskin…
Den første serien på 300 munnblåste glass ble delt ut under Linie Award 2007 i Oslo, og glassene – Riedel Sommeliers Aquavit Norwegian Design – kom etter hvert også i butikken – til den nette pris av vel fem hundre kroner per stk.
   I fjor kom den maskinproduserte serien – beregnet både for et litt hardere liv i restaurantbransjen og for publikum flest. Derfor finnes også det optimale akevittglasset i Riedels Vinum-serie der en to-pakning koster noe mindre enn ett munnblåst glass.

Historien
Det hele begynte i 1678 byen Neuschloß i Böhmen – like ved grensen til Schlesia– i dag en del av den Tsjekkiske republikk og Polen. Denne delen av Böhmen var en tyskspråklig enklave som gikk under navnet Sudetenland, og her levde Johann Christoph Riedel som livnærte seg ved å reise rundt i Europa og selge glassartikler.
   Med dette var grunnlaget lagt for et liv med glass. Sønnen Johann Carl fortsatte i glassbransjen, og neste generasjon (Johann Leopold) tjente en formue på vindusruter som trengtes i gjenoppbyggingen etter Sjuårskrigen. På grunn av den store glassmengden, ble også Riedelfamilens første glassverk en realitet. Fabrikken åpnet 17. mai 1756 og mye av den videre suksessen var tuftet på Johann Leopolds teknikk der en kunne produsere klart vindusglass.
   Riedelfamilien ekspanderte videre, og sjette generasjon, Josef (den eldre) tok familiebedriften inn i den industrielle revolusjonen. Han flyttet fabrrikken til Polaun der en hadde tilgang på kull – noe som var mer effektivt enn ved når en skulle fyre smelteovnene.
   Walter Riedel (1895-1974) opplevde også store endringer, men det meste var forårsaket av storpolitikk og krig. Først ble Böhmen en del av den Tsjekkiske republikk. Så oppsto det store uoverenstemmelser mellom folket i Sudetenland og Tsjekkoslovakia på 1930-tallet, noe som førte til den nazistiske okkupasjonen i 1938. Under den andre verdenskrig ble det forbud mot produksjon av luksusartikler, og Riedel måtte endre produksjonen til strategiske krigsprodukter i form av glassrør til radarinstallasjoner.
   Etter krigen ble Riedels eiendommer konfiskert av den Tsjekkiske stat, og familien flyttet til Østerrike og Kufstein. En ny fabrikk ble bygget, og fra 1956 spesialiserte Riedel seg på munnblåste glassartikler. Glass med stett Det skulle likevel gå mange generasjoner før Riedel-familien begynte med drikkeglass i større omfang. Claus Josef Riedel, niende generasjon, var både kunstner og «glassmester», og var den første som oppdaget at glassets form har stor betydning for hvordan vi oppfatter drikken i glasset. Det var også han som introduserte den nå berømte Sommeliers-serien – den første vinglasserien som hadde form i forhold til vinens karakter. Så er vi framme ved dagens sjef for familedynastiet; Georg Josef Riedel. Han gikk inn i selskapet i 1973 og har siden gjort Riedel til en verdensomspennende virksomhet med avdelingskontorer i USA, Canada, Tyskland, Japan og UK.

Bildene:
* Bagatelle-sjef Eyvind Hellstrøm var med til Kufstein i Østerrike for å finne det perfekte akevittglasset.
* Det perfekte akevittglasset (Foto: Riedel)
* Produksjon av munnblåste glass er ikke for hvem som helst.
* Glassets åpning spiller også en vesentlig rolle. Georg Riedel sjekker diameteren.
* «Fagutvalget» som plukket ut det perfekte akevittglasset.


 tilbake