Information in English Information in English Informaci�n en espa�ol
       Informationen in Deutsch


     Norske Akevitters Venner
     Postboks 119, Manglerud
     0612  Oslo

     Tlf: 23 15 85 00
     Kontortid: 09.00 - 16.00

Våre sponsorer:








     Abonner på våre
nyheter (RSS)
     Abonner på alle
artikler (RSS)

    

Pinnekjøtt

Helge Christie fra Hodalen i Tolga kom nylig med bok om tradisjonsretten pinnekjøtt. Er ikke det meste sagt allerede?


Tekst: Sjur Harby

– Pinnekjøtt er julemiddag for 37 prosent av befolkningen i hele landet og 73 prosent på Vestlandet, sier Christie.
   – Enda flere spiser denne retten i løpet av jula eller før jul. Bare griseribbe slår pinnekjøttet på julekvelden. En så viktig matrett fortjener ei bok.
   Hvor trekker han så grensen mellom pinnekjøtt og tørket sauebog og lår – når mange regioner har det som en felles tradisjon?
   – Vel, svarer han, – feite saueribber var ettertraktet til julemat. Dessuten var bare saueribbene ferdig tørket til jul, mens bog og lår først ble ferdig spekekjøtt når gauken gol i mai.

Definisjoner
– En vanlig definisjon av pinnekjøtt er saltet, tørket, eventuelt røkt saueribbe som dampkokes på pinner. Men det lokale mangfoldet er stort, ikke minst når det gjelder pinnene og hva som egentlig menes med nettopp «pinne». Den vanligste oppfatningen er at pinnene skal være av bjørk som dampkokes sammen med kjøttet i en gryte. Men i Bergen er pinnene ofte synonymt med ribbeina i «pinne-sida» – saueribba. I Rogaland derimot mener mange at det er selve stekepinnen, altså den pinnen som kjøttet stikkes inn på for å steke glostek, som menes. En fjerde definisjon av «pinne» er den en stakk inn i veggen for å henge sauesidene til tørk på. Nord-Norge, Trøndelag, Nord-Østerdalen og Vest-Telemark har stekt eller kokt tørket saueside uten pinner og aldri kalt det pinnekjøtt. Det er da ikke pinnene vi skal spise!

Røyketradisjoner
– Særlig på Vestlandet er det regioner der det har vært vanlig å røyke kjøttet. Men både folk og slakterier har flyttet på seg, og dette har spredt røyketradisjonene til nye landsdeler. Pinnekjøtt har dessuten endret seg over tid. I tidligere tider har tørkete ribbestykker blitt kokt eller stekt sammen med skiver av tørket bog og lår. Fra 1920-tallet var det kun brukt saueribbe uten nakke, rygg og kotelett. På 1970-tallet spredte metoden med å dampkoke over pinner seg til nye forbrukere over hele landet. Samtidig fikk folk bedre råd og spurte etter mer kjøtt og mindre bein. Det ble løst ved at både rygg, nakke, kotelett og delvis skiver av bogkjøtt ble solgt som pinnekjøtt. I Stavanger selges det flere titalls tonn med et produkt som heter pinnekjøtt av bog – pinnebog.

Riktig tilbredning
– Boken gir mange historier om hva pinnekjøtt er, hvilke navn som brukes, hvordan det konserveres og tilberedes. Hva med å teste ut mandelpotet i vann og vørterøl, legge pinnekjøttet oppå og dampkoke kjøttet i 2 ½ time uten at potetene sprekker? Hva med å prøve metoder fra andre landsdeler, avslutter Christie.


 tilbake




Forfatter Helge Christie.