Information in English Information in English Informaci�n en espa�ol
       Informationen in Deutsch


     Norske Akevitters Venner
     Postboks 119, Manglerud
     0612  Oslo

     Tlf: 23 15 85 00
     Kontortid: 09.00 - 16.00

Våre sponsorer:








     Abonner på våre
nyheter (RSS)
     Abonner på alle
artikler (RSS)

    

Akevittene våre: Litt til kaffen

I «Akevittene våre I» presenterte vi de fire store akevittene, Gammel Opland, Lysholm Linje, Løiten Linje og Simers Taffel. Denne gangen har turen kommet til fire akevitter som passer som avec. Til smakskommentarene har vi fått hjelp av sensoriker Elin Ellann hos Arcus.

Tekst: Lars Ole Ørjasæter
 
For en akevittselsker kan selvsagt alle akevitter brukes til det aller meste, men vi har valgt ut fire akevitter som kan passe «helt for seg selv» eller til en kopp god kaffe.
 
Lysholm Throndhjems Aquavit
Denne akevitten ble utviklet i forbindelse med tusenårs-jubileet i Trondheim. Utgangs-punktet er de samme krydderdestillatene som en finner i de andre Lysholm-akevittene, men etter 36 måneder på fat (Lysholm Linie har bare 16 måneder bak seg), har akevitten endret karakter fra «matakevitt» til noe en kan ta fram etter middagen. Den lange lagringen har gitt oss en akevitt med komplekse fataromaer. Lagringen har også gitt en tørr akevitt. Den er derfor tilsatt litt sukker (1,5 gram per liter), og alkoholinnholdet er 41,5 volumprosent. Akevitten serveres (selvsagt) romtemperert, og for den som studerer etiketten, vil en finne motiv fra en tidligere Lysholm-etikett. Lysholm Throndhjems Aquavit er en akevitt med gyllen farge. I duft er det særlig eik og tre som er fremtredende, men også karamell. Akevitten smaker av eik og en del krydder. Dette er en kraftig akevitt med en tørr avslutning som biter litt på tunga.
 
Simers Oslo Aquavit
For noen år siden feiret Oslo sitt tusenårs-jubileum, og hva var vel mer naturlig enn å kreere en fatlagret Simers Oslo Aquavit basert på en gammel reseptur fra Simers & Co Spritfabrikk & Destillasjon? Simers ble etablert i 1851 og det mest kjente produktet med Simers-bakgrun er vel fortsatt Simers Taffel (se AquaVIT 1-2004). Simers-akevittene var kjent for et kraftig krydderbilde, men opphold på utvalgte sherryfat i fem år har bidratt til å dempe kryddersmakene. Selv om akevitten fortsatt med hell kan nytes til kraftig mat, er det som avec den kommer til sin rett. De første 25500 flaskene var nummererte og av typen kantineflaske, den samme flasken som brukes til Gilde Non Plus Ultra. Nå får vi akevitten på en mer standardisert flaske med noe endret etikett. Alkoholinnholdet er 41,5 volumprosent og serveringstemperaturen sier seg selv… Siemers Oslo Aquavit har en gyllen farge. Den lukter mye vanilje med hint av sitrus og krydder, og det er krydder og vanilje dominerer i smaken. Akevitten føles rund i munnen og den har en lang og behagelig ettersmak.
 
Gilde Maquavit
Mens «alle» etter hvert hadde fått sin egen akevitt, var det «full stopp» når en kom nord for Nord-Trøndelag. Grun-nen var nok at det meste av brennevinet som ble konsumert i landsdelen hadde vært fraktet inn. Her var det lite snakk om akevitt, mens ren sprit, vodka, genever og særlig cognac, hadde fått et solid fotfeste som de drikkevarene som ble tatt frem i hyggelig lag. Det hele endret seg likevel da kunstneren Karl Erik Harr overrakte en gammel akevittetikett til Halvor Heuch på Arcus. På etiketten sto det å lese «Gammel Karveaquavit, K. Zahl, Kjerringø». I tillegg var det angitt hvor akevitten stammet fra, nemlig «Sundnæs» – et ikke ukjent brenneri på Inderøy i Nord-Trøndelag. Med denne historiske bakgrunnen tok Arcus utfordringen, og høsten 2001 ble Gilde Maquavit lansert i forbindelse med hurtigruteskipet Harald Jarls siste tur. Samtidig var det innledet et samarbeid med Mack Bryggeri i Tromsø slik at ølet Fembøring – tilpasset Maquavit – ble lansert samtidig. Gilde Maquavit har en mørk gyllen farge med duft av sjokolade, kakao og vanilje. Den smaker mye krydder uten å bli for skarp, og ettersmaken er lang med sjokolade som hovedinntrykk, noe som gir en bløt avslutning.
 
Gilde Non Plus Ultra
Gilde – både som navn og akevitt – ble lansert første gang i 1953. Ake-vitten ble tappet på den nye kantineflasken, og produktet var det dyreste blant akevittene. Det var først i 1970 at akevitten ble omdøpt fra Gilde til Gilde Non Plus Ultra, og lagringstiden ble også økt fra 10 til 12 år for ikke så mange år siden. 12 år på fat som gir spesielt god modning, har endret karakteren på akevitten. Når sprit ligger så lenge på fat, brytes eika i fatene ned og sluttproduktet, akevitten, har faktisk økt egenvekt. Gilde Non Plus Ultra er en blanding av Løiten, Lysholm og Opland i et forhold som kun utvalgte personer vet noe om. I tillegg tilsettes eldre kvaliteter for å få frem de rette fattonene. Sukkerinnholdet er 4,5 gram per liter og alkoholinnholdet er på 41,5 volumprosent. Gilde Non Plus Ultra er en mørk gyllen akevitt med lukt av eik og litt vanilje. I munnen kjennes bløte kryddere og selvfølgelig fataromaer som eik og vanilje. Akevitten er kraftig, men kjennes allikevel rund. Den lange og kraftige ettersmaken biter litt i tunga.


 tilbake